Lokalavis for Åsane og omegn!
  • KJØTTFRI: Januar er måneden hvor grønt står i fokus, måneden hvor vi må stramme inn på livremmen og jobbe bort litt av julens ribbefett, skriver gjestekommentaren Kjersti Jørgensen Sandnes. 

Nytt år og kjøttfri middag

Jeg tror menn elsker kjøttfri mandag. De vet det bare ikke selv enda.

Januar er en grønn måned. Nå mener jeg ikke utendørs, selv om man kan tro det i disse merkverdig forskrudde klima-tider. Jeg mener kostholdet. For januar er måneden hvor grønt står i fokus, måneden hvor vi må stramme inn på livremmen og jobbe bort litt av julens ribbefett. Tilbake til striskjorten og havrelefsa.

Selv om jeg ikke har sett stort til noen ny striskjorte-kolleksjon, og altså, å begynne å bake lefser igjen i januar var ikke akkurat det jeg hadde planer om.

Det finnes ingen mellomting. For når vi sitter der i starten av januar, stinn i magen, fremdeles rapende på pinnekjøttet som ble fortært nyttårsaften, med en emmen smak av akevitt i munnhulen og skåler med twist som ingen ville ha stående igjen på stuebordet, før vi har landet, før vi har kommet inn i «normalen» igjen, så skal vi altså snu om og bli sunne. Fra å bli tutet ørene fulle med oppskrifter på julens feiteste ribbe, får vi nå høre at alt dette fettet antagelig er kreftfremkallende. Og så kommer de slepende med bikinisesongen igjen. For nå er den «rett rundt hjørnet», og skal du bli slank til den tid er det bare å starte. 

På Facebook samler de seg sammen og skal i år, til motsetning til i fjor da de sammen skulle være godtefri i hele 2015, leve uten unødvendig sukker i 100 dager! Og hva som er unødvendig sukker skal enhver vurdere selv. Særlig!

Vi vet jo alle at dette ikke kommer til å holde. Og om du nå klarer – si 36 dager – uten «unødvendig sukker», så blir mengden du stapper innpå når du sprekker så gedigen at det hele går opp i opp. Da slår jeg heller et slag for kjøttfri mandag.

For skal du gjøre forandringer i kostholdet, så må det være permanent, og ikke et lite skippertak. Og det finnes ikke bedre tid på året til å starte en kjøttfri-mandag-trend enn januar. Gjør du det ikke for livremmen, så kan du gjøre det for miljøet. Og bryr du deg ikke om miljøet så kan du gjøre det for å være ung og moderne. Det er nemlig veldig moderne med kjøttfri mandag. Hjemme hos meg har kjøttfri mandag eksistert i over ett år.

Jeg anser meg selv som en svært moderne kvinne når det kommer til kosthold. Og selv om jeg lever sammen med eksemplarer av den mannlige sorten, samt en hund, så har de spist det de har fått servert hver mandag. Og de har likt det. Selv om jeg hver mandag har måttet tåle dype sukk da de oppdaget hvilken dag det var, og selv om de hver mandag bedyret at maten hadde smakt enda bedre med kylling eller kjøtt i. De har spist, de har likt, og vi har gjort en innsats for miljøet. Og selv om livremmen kanskje ikke kan strammes så veldig mange hakk (kjøttfri er tross alt ikke fet-ost-fri), får man likevel oppleve nye høyder med kun grønnsaker. Og det kjennes godt.

Men så skjedde det noe. 

Etter sommeren i fjor ble det endringer i mine arbeidstider.. Plutselig var alle mandagsvaktene mine blitt til senvakter. Noe som igjen gjorde at Gubben og guttene der hjemme, samt hunden, plutselig måtte lage sin egen middag på mandager. Jeg laget min kjøttfrie lunsj og gikk på jobb, men om de overholdt kjøttfriheten uten meg er jeg litt i tvil om. Jeg synes av og til det luktet mistenkelig av stekt bacon når jeg kom hjem om kvelden. Og så kan man jo da spørre seg selv hvorfor det akkurat ble mandager jeg ble flyttet til senvakt? Kunne den mannlige delen av husholdningen, pluss hunden, ha hatt en finger med i spillet her?

ville det seg selvsagt ha seg slik at jeg sa opp den jobben, med alle mandags-senvaktene. 2016 starter vi på ny frisk, på jakt etter drømmejobben, og med kjøttfri mandag.  

Og jeg tror den mannlige delen av husholdningen, samt hunden, gleder seg, jeg. 

Sånn helt innerst inne.

De vet det bare ikke helt selv enda.

 

Av Kjersti Jørgensen Sandnes