Lokalavis for Åsane og omegn!
  • PENSJONISTER: Jeg har flere ganger kikket på eldre pensjonerte par som går og spiser sammen, og tatt meg selv i å glede meg til Gubben og jeg blir pensjonister. Det trodde du nok ikke. Sånt sier man ikke høyt, skriver Kjersti Jørgensen Sandnes. 

Intime betroelser fra en på 40+

Nå høres dette kanskje ut som de intime spaltene vi leste i Romantikk i min – og kanskje din – ungdom. Jeg kan betrygge deg, eller skuffe deg. Det blir ikke fullt så intimt.

Når man har passert middagshøyden, (som jeg anser er ved om lag 40 år) vet man vel det meste som er å vite av intime detaljer av den sorten. Det er rett og slett ikke like spennende som det var i ungdommen.

Nå er det andre ting som gjelder, andre intime detaljer som man bare tenker, og ikke vil dele med andre. Private tanker som en vil ha for seg selv, selv om man ivrer etter å lese andres. Derfor skal du få noen av mine, tanker jeg slett ikke burde skrevet ned og publisert, tanker og hendelser som kan få meg til å rødme, men dog, intime betroelser på 40+ er jo skapt for å deles.

Jeg har jobbet på kafé, ingenting intimt med det. Men at jeg flere ganger har kikket på eldre pensjonerte par som går og spiser sammen, og tatt meg selv i å glede meg til Gubben og jeg blir pensjonister, det trodde du nok ikke. Sånt sier man ikke høyt. Og spesielt ikke kvinner på 40+, vi som jobber «ræven av oss» for å holde oss unge! Men dog, jeg har sendt lengselsfulle blikk etter pensjonister, og ser egentlig pensjonisttilværelsen lyst i møte. Jeg sier det bare ikke høyt.

Samtidig har jeg tatt meg selv i å kikke litt ekstra på små babyer. Ikke for at jeg vil holde dem eller «låne» dem, som mammaer er så voldsom til å foreslå. By frem barnet som om det var en diger sjokoladeplate og jeg kunne få gnage litt på en liten rute. Jeg vil slett ikke gnage på en ørliten rute. Skal jeg først engasjere meg så vil jeg ha hele ungen. Ta den med hjem og oppdra den som min egen. Eller, aller helst vil jeg ha min egen. Faktisk så mye at etter sommeren i år, med mye god mat og drikke, når jeg på treningssenteret kunne kjenne magen mellom lårene når jeg lente meg fremover, ble jeg så nysgjerrig at jeg tok medisinballen på fem kg og puttet under treningsskjorten. Bare for å se i speilet om jeg fremdeles hadde kledd å være gravid. Jeg kledde det fremdeles, men fjernet fort ballen da jeg hørte skritt som nærmet seg rommet jeg satt i. Å bli tatt på treningssenteret med medisinballen under skjorten kan være grunn til reprimande og utestengelse for alt jeg vet. Bare det å kalle ballene på forskjellige kilo for medisinballer kan vel være grunn til utestengelse, for det var vel veldig lenge siden, og de var vel ganske annerledes, de brune medisinballene jeg husker fra skolen.

Og apropos skolen; her skal du få enda en intim betroelse: Visste du at det er mulig for damer på 40+ å bli hektet på upassende serier på Netflix? Ikke upassende på den måten, vi er fremdeles ikke i romantikk, men i serier som slett ikke passer til min alder. Ungdomsserier. High school! Og selv om serien til mitt forsvar er lagt til 80-årene, og innbefatter en ung «Sex in the city-Carrie», er det fremdeles ikke greit at jeg blir hektet på sånt! Likevel. Jeg klarer ikke slutte å se. Og jeg skal liksom være et voksent og reflektert menneske.

Nå vet du altså at jeg gleder meg til å bli pensjonist, samtidig som jeg godt kunne tenke meg en baby, og at jeg ser Netflix-serier for ungdom.

Intime betroelser. Ikke fortell det til noen!

 

 

Relaterte saker