Lokalavis for Åsane og omegn!
  • BYBANEN SKAPER BYSPREDNING: Flere internasjonale og norske rapporter har i senere tid slått fast at det knytter seg store økonomiske og miljømessige kostnader til det å spre byområdene raust utover byens nærområder. (Foto: Erlend Bjørtvedt)

På lederplass:

Prisen for byspredning

Skal vi byutvikle Åsane eller skal vi heller byutvikle bykjernen? Svaret er ikke gitt av seg selv.

Det må være noe av et paradoks for næringslivspartiet Høyre at de fleste næringsdrivende i sentrum ønsker en bybane som går i dagen over Bryggen – slik det går frem av en medlemsundersøkelse Bergen sentrum AS har gjennomført.

Dette gjelder også selskapets medlemmer på Bryggen, som Julehuset, som har flere butikker der, og Kjøttbasaren.
– Dersom det er noen som vil ha fordel av Bybanen, så er det alle serveringsstedene langs Bryggen, sier daglig leder for Bergen sentrum AS, Steinar Kristoffersen, til Åsane Tidende i dag.

Det betyr at flertallet av selskapets medlemmer er helt på linje med Bybanealliansen (KrF, Venstre, SV og Byluftlisten). For Kristoffersen stopper likevel enigheten i Sandviken. Det han ser for seg, er det samme som sivilarkitekt i Asplan Viak, Fredrik Barth: Selvfølgelig skal også den mest sentrale bydelen ha bybane. De to skiller likevel lag så fort de kommer utenfor bykjernen. Der Fredrik Barth ønsker seg en somletrikk som skaper byutvikling på alle stoppestedene, vil Kristoffersen helst ikke ha bybane utenfor sentrum i det hele tatt. Det han vil unngå, er såkalt «urban sprawl» - eller som det heter på godt norsk; «byspredning».

Flere internasjonale og norske rapporter har i senere tid slått fast at det knytter seg store økonomiske og miljømessige kostnader til det å spre byområdene raust utover byens nærområder. En av disse er Transportøkonomisk institutt (TØI), som har sett nærmere på konsekvensene av utbygging rundt de store knutepunktene.

Deres rapport «Miljøeffekter av sentral knutepunktsutvikling» (2014) viser at det årlig kan spares inn 1,4 millioner bilturer og 25 millioner kjørte kilometer ved å etablere 12.500 arbeidsplasser i Bjørvika i stedet for å spre dem rundt i Oslo. Hovedkonklusjonen i rapporten deres er at lokalisering av nye arbeidsplasser, boliger, handel og service helt sentralt i byen gir vesentlige mindre biltrafikk enn om slike aktiviteter etableres i de ytre delene av byen. Dette gir stor samfunnsmessig nytte i form av redusert vekst i energiforbruk, klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy.

Ifølge en undersøkelse kanadiske Sustainable Prosperity gjorde for Halifax-regionen i 2013, er de årlige kostnadene per husholdning over dobbelt så høye når man sprer byen over et stort område. Dette går frem av analysen «Suburban Sprawl: Exposing hidden costs, identifying innovations», der de har sammenlignet forskjellene i kostnader når bosettingen er spredt over et stort område og når den er konsentrert i urbane boområder.

Utgiftene til politiet er nesten dobbelt så høye, utgiftene til brannvesenet er 130 prosent større og utgiftene til vann/kloakk fire ganger større ved spredt bosetting enn ved urban bosetting. Undersøkelsen viser også at folk som bor i forstedene bruker bilen tre ganger så mye som de som bor i sentrum. Spørsmålet blir da: Skal vi byutvikle Åsane eller skal vi heller byutvikle bykjernen? Svaret er olebrummsk, og kalles skinneeffekten.

Den gjelder også for Bergen sentrum.

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker