Lokalavis for Åsane og omegn!
  • GJENÅPNET TURVEI: Nils Morvik (bildet) og Arvid Magnesen er ildsjelene bak opprustningen av stien til Toppefjellet. (Foto: Vidar Trellevik)

Gammel tursti gjenåpnet

Stien fra Morvik til Toppefjellet har vært gjenstand for forviklinger de siste fem årene, etter at boligbygging i området gjorde stien ufremkommelig. Nå er den opprinnelige traseen imidlertid restaurert og gjenåpnet av noen lokale ildsjeler. Lørdag var det markering, med kaffe, vafler og godt humør.

Nederst i en steintrapp, midt i den øverste villabebyggelsen i Morviklien, sitter en gjeng feriebrune og spreke, men godt voksne mennesker. Det nymalte rekkverket langs trappen er pyntet med norske flagg. Det prates livlig og løst. Det feires at trappen er ferdig og stien klar til allmenn benyttelse.

Dugnad i sommerferien

– Det tok ikke mer enn to uker å lage trappen, røper Arvid Egil Magnesen (67) som dro nytte av sommerferien til å skaffe stein og legge trinnene.

– Noe hadde jeg liggende inne på tunet. Resten fikk jeg av steinbruddet til Vassbakk & Støl på Mjåtveit. Bjørn Lindstad bor i nærheten og donerte steinen til trappen, informerer Arvid.

Stien bevandres, ikke bare av dem som skal opp på Toppefjellet, men også av dem som vil til Geitanuken, og har vært hyppig brukt av store som små.

– Noe måtte gjøres. Det var mange folk som benyttet stien, året rundt, men som for litt siden ikke klarte å ta seg fram. Skoleklasser går på tur her også, forteller Olav Reknes (67) fra Morvikbotn, en av dem som ofte benytter seg av muligheten til å ta korte lufteturer opp på Toppefjellet.

– Om vinteren kommer de løpende ned her med hodelykter, skyter nabo Norvald Morvik inn.

Boligbygging til hinder

– Fyllmasser fra oppbyggingen av en ny tomt sperret for veien, og turfolket våget seg ikke inn på en annen manns eiendom for å komme seg til den gamle stien, spesielt når det plutselig stod et nytt hus der. Derfor fikk jeg ideen om å åpne for gjennomgang på min tomt som ligger kloss i hold. Problemet var bare at vi trengte trapper for at man skulle kunne gå over denne knausen du ser her, sier Nils Morvik (87). Han er initiativtakeren til prosjektet og var den som malte rekkverket i trappen. Han er dessuten seremonimester i anledning dagens markering.

– Jeg visste at Arvid hadde noe stein liggende i hagen, som kunne vært brukt til et slikt formål, og han sa ja til å bidra, legger han til.

– Jeg måtte grave vekk en del jord først, kan Arvid fortelle. Han hadde gravemaskin på tunet og satte i gang med arbeidet en uke før sommerferien.

Kommunen bommet

Kommunen hadde heller ikke lagt på latsiden. De hadde ordnet et nytt anløp til stien lengre oppe i fjellsiden, fra Kollbudalen, som leder til den opprinnelige stien bak nybygget. Dette var riktignok et alternativ turgåerne ikke var tilfreds med.

– Nei, den løsningen var ikke ideell fordi det innebar en god del klatring. Stigningen er for bratt for mange eldre folk, og man må nesten være fjellgeit for å kunne klare å gå der, slår Norvald fast med smilet på lur.

Gammel stamvei

Stien det er snakk om har hatt en spesiell plass i hjertene til lokalbefolkningen, og i historien.

– Denne stien var lenge den korteste veien til Toppe for dem som bodde her, og fungerte nærmest som en stamvei, om du vil. Det var den første stien vi hadde i Morvik og den var skolevei for dem som gikk på skole på Toppe eller skulle i kirken. Jeg måtte selv ta denne veien når jeg skulle til presten i sin tid, mimrer Nils.

– Bonden her i lien brukte også denne stien når han skulle ut med kalvene som hadde løpetid, tilføyer Magnesen mens han spøker om hvordan han som guttunge spionerte på bonden, og på dyrene i paringstiden, selv når han fikk kjeft.

Mangler skilt

Kommunen sendte brev til Nils Morvik etter de hadde mottatt en bekymringsmelding. Det var enkelte som var redd for at de skulle skape større hindringer. I brevet stod det at han ikke bare kunne ta seg til rette på den måten, men etter en dialog med kommunen kom de til en felles forståelse av saken.

– Det var jo bare på min egen tomt jeg hadde tatt meg til rette, flirer den blide sprekingen.

Nå skulle stien være framkommelig for langt flere enn før, bare de finner veien. Skiltet som viser vei til Geitanuken, peker nemlig i retning av Kollbudalen, og plassen hvor kommunen mente stien skulle begynne. Da er det lett for at spaserende tar den solide og flotte trappen for å lede til privat eiendom, hvilket den forsåvidt også gjør, og går forbi på leting etter stien.

– Ja, jeg vurderer å sette opp et eget skilt i tre her ved siden av trappen, sier Magnesen, entreprenøren bak tiltaket.

– Trappen kommer nok til å stå til evig tid, legger han til mens de andre nikker.

 

 

Av

Ove Landro

Relaterte saker