Lokalavis for Åsane og omegn!
  • TOPPKANDIDATER PÅ TAKET: Før vi kommer ordentlig i gang med intervjuet, er det viktig å få et overblikk over bydelen vår, og hvor er det da mer naturlig å møtes enn på taket av Gullgruven. Fra venstre: Lubna Jaffery, Linn Kristin Engø, Marte Mjøs Persen og Lillian Vangberg.

Fire Flaktveit-kvinner på Ap-toppen

– Flaktveit er et Norge i miniatyr, sier de fire Ap-politikerne, som har to ting felles: De har alle en tilknytning til postnummer 5135, og de er alle nominert blant de ti øverste kandidatene på Arbeiderpartiets kommunevalgliste.

Både Lubna Jaffery, Linn Kristin Engø og Lillian Vangberg er oppvokst på Flaktveit, mens den fremste i rekken, ordførerkandidat Marte Mjøs Persen, flyttet dit i 2011. De fire kvinnene er nå mer enn klar for å drive valgkamp, og stiller gjerne opp til intervju med Åsane Tidende.

Bydel med voksesmerter

– Vi er klare for å vinne Bergen, åpner partiets andrekandidat, Marte Mjøs Persen.
– Og Åsane, legger Lubna Jaffery til, rådgiver i kommunikasjonsbyrået  Geelmuyden-Kiese, tidligere statssekretær i Kulturdepartementet og nominert til 6. plass på Arbeiderpartiets bystyreliste.

– Byen er i vekst og vi må bygge tettere. Dette må skje ved knutepunktene for kollektivtrafikken, sier bystyremedlem Lillian Vangberg, som er nominert på 10. plass.
– Åsane er den bydelen som vokser hurtigst. Da må vi få på plass naturstier, lekeparker og arbeidsplasser der folk bor, understreker bystyremedlem Linn Kristin Engø, som er nominert på plass nr. 4.

Trenger flere gang og sykkelveier

– Hvordan skal dere vinne valget?

– Ved at vi har et knallgodt program som får frem den politikken både byen og bydelen trenger, sier Persen.

– Åsane i dag er veldig bilbasert, mener Vangberg.
– Dette vil vi motvirke ved å satse på både boliger og bydelssentre ved kollektivknutepunkter, samt å bygge ut flere gang og sykkelveier. Det er den eneste måten vi kan få redusert bilkjøringen på.

Turvei rundt Liavannet

Ordførerkandidaten ønsker seg også flere grønne lunger, og å bevare de turmulighetene som allerede finnes. Her trekker hun frem den nye turveien rundt Liavannet, som både er et rekreasjonssted og et bindeledd mot Hjortlandsdalen, byfjellene og nærområdene på Heiane. Det var Lillian Vangberg som opprinnelig foreslo dette i det daværende Åsane bydelsstyre. Forslaget fikk flertall, og turveien ble endelig åpnet 27. januar 2014.

– Det tok tid, men det er veldig bra at den ble prioritert, sier Persen, samtidig som hun beklager at det sittende byrådet har klart å stryke et annet viktig prosjekt fra budsjettet: Lekeparkene på Flaktveit og Rolland.

Mulighetenes bydel

Engø er enig.

– Nettopp det at folk skal leve der de bor er viktig for oss. Vi vil skape trygge bomiljøer i alle bydeler, sier hun.
– Bergen er i vekst, og Åsane vil oppleve veksten i større grad enn i dag. Her synes jeg at byrådet tenker lite helhetlig.

– Går det for sent med boligutbyggingen?
 – Byrådet har nesten ikke hatt oppe noen store offentlige reguleringsplaner. Hvem skal gjøre det da? spør Jaffery, og svarer selv.
– Flere utbyggere har fremmet private forslag. Da er det klart at vi må ta ansvar og ha en konkret plan for fortetting.

Mangler gode møteplasser

Åsane er i denne sammenhengen spesiell. Fortettingen er stor her allerede, her er mye uberørt natur, og vi har flere kollektivknutepunkter.
– Det betyr at mulighetene er store, og derfor må vi sette oss ned og se på det sammen. Det har ikke byrådet gjort, hevder Jaffery.

Marte Mjøs Persen flyttet til Åsane og Flaktveit én måned før forrige kommunevalg. Hun trives godt i bydelen, men er samtidig skuffet over alt som ikke er gjort her.
– Et av de store samfunnsproblemene er ensomhet. Det rammer både unge og eldre. For å møte dette, må vi lage gode møteplasser, sier hun, og nevner både kulturhus, parkområder, lekeplasser og idrettsanlegg.
– Åsane er her blitt nedprioritert. Byrådet har ikke vist nødvendig handlekraft for å få dette til, selv om det har vært stor og tverrpolitisk enighet.

Hånden på rattet

De fire kvinnene er enige om at det offentlige må være motoren både i planleggingen og finansieringen av både kulturhus og idrettsanlegg,

– I stedet for bare å lytte til private aktører, kan kommunen selv legge noen rammebetingelser. Dette vil gi forutsigbarhet også for private utbyggere, sier Vangberg.
– Det er ikke slik at Arbeiderpartiet ikke vil samarbeide med private, så lenge vi husker på hvem vi bygger for, legger Persen til.
– Dette er spesielt viktig når det gjelder kulturhus og idrettsanlegg.

Jaffery minner om at det her også er viktig å lytte til de som ikke er en del av det organiserte idretts- og kulturlivet.
– Poenget er å lage gode møteplasser også for ungdom som ikke driver med organisert idrett. Vi må lage miljøer som gjør at det er mulig å finne på noe også for disse.

Erfaringer fra Flaktveit

– Her kan man vel trekke veksler på erfaringer fra Fana bydel?
– Det holder å se på vår egen historie i Åsane, mener Jaffery.
– Tilbudene brukes av ungdommene. Når disse legges ned, får vi andre problemer. Spørsmålet er om vi skal telle hoder for å se om det er økonomisk lønnsomt eller telle hoder for å si at dette er bra. Jeg er oppvokst på Flaktveit, og kjenner godt til konsekvensene av å legge ned ungdomstilbud. Det er aldri god politikk.  

– Vi vet hvordan det gikk på Flaktveit. På et tidspunkt var det langt fra noe attraktivt sted, legger Engø til.

– Før Flaktveithallen kom, dro vi til Åsane senter eller byen. Ungdom trenger et sted å være der de bor. Vi har sett hvor viktig dette er, og ønsker det samme for resten av Åsane.

Med i beboeraksjon

Lillian Vangberg satt den gangen som beboerrepresentant i en tverrfaglig samarbeidsgruppe mellom skole, politi og beboere.
– Beboeraksjonen «Flaktveit vi bryr oss» og Flaktveithallen har betydd enormt mye for miljøet, sier hun.
– De som var unge den gangen, har senere kommet tilbake og sagt at det gode miljøet i gaten reddet dem.

– Jeg var ung der selv på den tiden. Det var bare 50/50 sjanse for at det skulle gå bra med meg, innrømmer Jaffery, og forteller at hennes oppvekst der var i en periode på 80-tallet da fritidstilbudene på Flaktveit ble lagt ned.
– Jeg representerer den historien som vi kan lære av. Det gikk ikke bra da vi ble fratatt alle tilbud. Heldigvis hadde vi ildsjeler som så hva som måtte gjøres.

Et Norge i miniatyr

I dag er situasjonen på Flaktveit helt motsatt, og Persen sier at det i dag er blitt et attraktivt sted å bo.
– Flaktveit er et Norge i miniatyr, sier hun.
– Her bor folk i alle aldre og med alle bakgrunner. Vi bor tett på hverandre, noe som er en verdi i seg selv. Jeg håper at det kan bidra til at mine barn får bygge varige vennskap.

– Jeg er nødt til å bo tett på folk, kommer det kjapt fra Jaffery.
– Det skyldes oppveksten min. Jeg trenger å ha naboer.

Limet i samfunnet

De frivillige er en viktig del av kabalen når det gjelder å bygge gode nærmiljøer, og blir fra offisielt hold ofte omtalt som limet i samfunnet. Så er også Norge verdensledende innen frivillig arbeid, med over halvparten av befolkningen engasjert i slikt arbeid.

– Vi må spille på lag med de frivillige; med ildsjelene i lokalsamfunnet, sier Vangberg.
– Det offentlige kan ikke løse alle oppgaver, legger Jaffery til.
– Frivillige legger ned et enormt arbeid, og gjør en fantastisk innsats. Dette må vi møte ved å gi dem gode vilkår. Jeg bor nå i Årstad, der frivillige organiserer et etter skoletid-tilbud for ungdom fra 11 år og oppover.

Da Flaktveit blomstret

Skal dette fungere, er det viktig med gode lokaler. Engø forteller at hun som ungdomsskoleelev var engasjert i Røde kors. Uten lokaler hadde ikke dette tilbudet eksistert.
– Mange frivillige organisasjoner står klar for å gjøre en innsats, men mangler et sted å være, sier hun.
– Derfor er det svært viktig å få på plass et kulturhus i Åsane.

Sin egen oppvekst på Flaktveit opplevde hun som trygg og god, mye takket være frivillige krefter i lokalmiljøet.
– Jeg vokste opp noen år etter Lubna, og har sett Flaktveit blomstre. For meg føltes det som et trygt og inkluderende sted å bo. Mitt Flaktveit er det samme som Marte beskriver; et Norge i miniatyr.

Lærdommen fra Flaktveit

– Det er litt spesielt at Flaktveit er så godt representert på Arbeiderpartiets valgliste. Hvilke erfaringer derfra tar dere med dere inn i bystyret?

– Engasjementet, slår Vangberg fast.
– Det har betydd alt.

– Jeg er veldig opptatt av å tenke forebygging, sier Persen.
– Det blir ofte sagt om utbyggingsområder at de ikke må bli det nye Flaktveit. Det gjelder å være tidlig ute, og se faresignalene, mener Jaffery.
– Dette er en erfaring vi må ha med oss når vi bygger nye bydeler, sier Persen.
– Barnehager, skoler, kollektivtransport, arbeidsplasser, kultur og idrett; alt det må være på plass fra dag én.

Lover bybane til Åsane

– Jeg jobbet i byen den gangen, forteller Vangberg.
– Det var helt umulig å få barnehageplass, og jeg satt to timer i bilkø hjem hver dag. Vi risikerer å få den samme utviklingen, dersom vi ikke nå tar grep for å redusere bilbruken.

– Når blir det bybane til Åsane, dersom Arbeiderpartiet får danne byråd?

– Så fort som mulig, lover Persen.

– Hvordan vil dere få dette til?
– Først må folk stemme på Arbeiderpartiet, oppfordrer Jaffery.
– Vi kommer til å søke makt mot sentrum, og vet at vi må bli enige med dem. Jeg oppfatter det slik, at det bare er de nåværende byrådspartiene som vil ha bybane til Fyllingsdalen før Åsane.

– Byrådet har lagt bybanen til Åsane på is, mens vi i vårt program ønsker at bybanen skal bygges til Åsane først, fortsetter Persen.
– Vi trenger et transportsystem for å bringe åsabuen fort frem og tilbake, og bybanen er i tillegg enormt viktig for byutviklingen i Åsane. Dessuten vil den gi en sammenhengende sykkeltrasé fra Åsane til Bergen.

Klønete håndtering

Frem til sommerens fatale bystyrevedtak om tunnelinnslag ved Kjøttbasaren, som ble gjort med én stemmes overvekt, har det vært stor enighet om å bygge bybanen først til Flesland, deretter Åsane og tilslutt Fyllingsdalen.

– Hele bystyret visste at det ikke var mulig å gjennomføre Kjøttbasaren-vedtaket. Derfor stemte ikke Arbeiderpartiet for den løsningen, sier Persen.

Dette var også årsaken til at det ble lagt inn et punkt om å bygge videre til Fyllingsdalen i stedet, dersom vedtaket ikke kunne gjennomføres. I fjor høst kom så byrådslederskiftet, mye takket være Ragnhild Stolt-Nielsens klønete håndtering av bybanesaken, og nyvalgt byrådsleder Martin Smith-Sivertsen markerte raskt sin nye rolle med å åpne for å bygge bybanen videre til Fyllingsdalen i stedet for Åsane. 

Vil bli størst

– Jeg tror dette var et forsøk fra Smith-Sivertsen på å legge bybanesaken død frem til valget, sier Jaffery, og legger til at hun synes det var «et meget mislykket forsøk».
– Valgkampen kommer til å handle om mange saker, men byrådet har gjort bybanen til en av de viktigste. Martin Smith-Sivertsen er en klok mann, men han er i feil parti. Vi kommer til å kjøre beinhardt på å bli det største partiet. Bergen fortjener bedre enn et handlingslammet H/Frp-byråd.

– Det er spesielt viktig at vi har noen stemmer som jobber for Åsane, mener Vangberg, og viser til det bydelen vår har opplevd i inneværende bystyreperiode.
– Åsane må tilbake på dagsorden. Det meste er lagt på is i Åsane, mens Fana får både byutvikling, bybane og gang og sykkelveier.
– Faktum er at byrådet har sviktet Åsane gang på gang, sier Engø.
– Det blir andre boller med oss i byråd.

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker