Lokalavis for Åsane og omegn!
  • TØMMERVEI: Fra grunneiernes side handler saken om å gjøre marken tilgjengelig for bøndene i nordre Åsane, slik at de kan hente ut tømmer fra skogen.

– Postveien blir ivaretatt

Åsane historielag frykter at den nye skogsveien fra Hordvik til Mellingen kommer i konflikt med Den trondhjemske postveien. – Ingen grunn til bekymring, sier grunneier Hans Hordvik.

– Jeg synes det er trist at Den trondhjemske postvei skal krysses av en fire meter bred anleggsvei for uthenting av tømmer, sier leder av Åsane historielag, Marianne Herfindal Johannessen, og minner samtidig om at det er en ti meters hensynssone på hver side av postveien – noe som hun mener betyr alle tiltak her skal innom byantikvaren. 

Andre kulturminner

Hun synes det er vanskelig å si hvilke andre kulturminner som vil kunne ødelegges av denne veien, siden hun ikke har sett kart som viser nøyaktig hvor veien skal gå.
– Dessverre finnes det ingen oversikt over nyere tids kulturminner i Åsane, men vi vet at det finnes kulturminner langs strekningen.

– Det overrasker oss at ikke Åsane historielag spør oss direkte, sier Hans Hordvik, en av de 22 grunneierne bak skogsvei-prosjektet.
– Fylkeskommunen er informert om planene våre, og vi kommer nesten ikke i konflikt med Den trondhjemske postveien.
Grunneierne har avklart dette med arkeolog Jostein Aksdal ved Seksjon for kulturminnevern og museum i Hordaland fylkeskommune.

Krysser postveien

– Fra Mellingen til Sætre er det ingen konflikt, men vi kommer til å krysse postveien på dens dårligere del ned mot Hordvik, sier Hans Hordvik.
– Vi har forholdt oss til spillereglene, og skogsveien er også godkjent av Bergen kommune.

Fra grunneiernes side handler saken om å gjøre marken tilgjengelig for bøndene i nordre Åsane, slik at de kan hente ut tømmer fra skogen.
– At det i tillegg blir en flott turvei, ser vi på som en bieffekt, sier Hordvik.
– Det er ikke derfor vi gjør dette.

Byantikvaren skal høres

Åsane Tidende har også snakket med byantikvar Johanne Gillow, som bekrefter at det er avsatt en ti meters hensynssone for bevaring av kulturminner og kulturmiljø langs kjente historiske veifar i Kommuneplanens arealdel (KPA). Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører denne hensynssonen.

– Vi har ikke hatt denne skogsveisaken til uttalelse. Slike tiltak sorterer under landbruksmyndighetene, og ikke som de vanlige plan- og byggetiltakene innenfor plan- og bygningsloven, forklarer hun.

Vil gjennomgå rutinene

Etat for landbruk har, som del av vanlige rutiner, sendt saken til Fylkeskonservatoren for uttale, og antatt at kulturminneinteressene da er ivaretatt. Hordaland fylkeskommune er regional kulturminnemyndighet.
– Slik jeg har forstått saken, har fylkeskommunen vurdert tiltaket opp mot hensyn til automatiske fredete kulturminner, og ikke nyere tids kulturminner som er avmerket og vernet gjennom plan, sier Gillow.

– Byantikvaren har derfor vært i kontakt med Etat for landbruk, og vi skal snarlig sammen gjennomgå rutiner og interne samhandlingsformer for å sikre at viktige kulturminneinteresser og vedtatte retningslinjer i kommuneplanens arealdel ivaretas videre på en god og effektiv måte.

Historisk veifar

Gillow har ikke selv sett denne skogsveien annet enn på Åsane Tidendes foto, men hun kjenner til lignende prosjekter.
– En slik vei vil ofte innebære store inngrep i landskapet. Dette må veies mot behovene for effektiv skogsdrift og tilgjengeligheten til natur- og friluftsliv som man oppnår for mange, sier hun.
– Når det er sagt, så er Byantikvaren svært opptatt av å hegne om de historiske veifarene.

Oppfordring til grunneierne

Disse er viktige kulturminner både som fysiske spor og for sine immaterielle verdier. Byantikvaren har derfor arbeidet for at de skal vernes gjennom hensynssoner, både i KPA, i kommunedelplaner og i detaljreguleringer langs traseene.  

– Siden litt av målet med denne skogsveien er at den skal være en ressurs for friluftsliv når den står ferdig, er vår oppfatning at det er ekstra viktig å ta hensyn til de gamle veifarene, avslutter Gillow, og råder samtidig grunneierne til å tilpasse tiltaket og løfte Den trondhjemske postveien frem som et viktig kulturminne som kan gi kunnskap og opplevelse til dem som ferdes i området.

 

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker