Lokalavis for Åsane og omegn!
  • HUSET GJENOPPBYGGES: – Sett utenfra kommer likevel huset til å se make ut som det som stod her fra før, sier Raymond Handeland.

Gjenreiser gammelt gårdshus

Åsane Tidende har skrevet noen spaltemetre om den verneverdige lemstoven i Indre Hordvik, som ramlet sammen etter tiår med manglende vedlikehold. Nå skal nye eiere gjenreise huset i gammel stil.

Første gang Åsane Tidende skrev om det spesielle gamle huset, var i april 2011, da historiker og bygdebokforfatter Kenneth Bratland tok oss med på en rundtur i bydelen for å se på tilstanden til ulike historiske bygninger. Aller verst stod det til på bruk nr. 4 i Indre Hordvik, som den gangen var eid av kommunen gjennom Bergen tomteselskap. Det verneverdige våningshuset på gården hadde i løpet av vinteren ramlet sammen

Kunne ikke gjenbrukes

– Det er et paradoks at kommunen kan pålegge privatpersoner å holde sine hus og eiendommer i hevd, mens egne bygninger kan råtne på rot, uttalte en tydelig idignert historiker til Åsane Tidende.
Mye vann har rent i Steinestøelva siden den gangen. Ulike politikere kom på banen og lovet å slå ring om huset, uten at det hjalp nevneverdig.

Til slutt var det for sent å gjøre noe, og da Bergen tomteselskap solgte gården videre til ekteparet Nepstad i 2013, viste det seg dessverre at ingen deler av det opprinnelige 1700-tallshuset var i en forfatning som kunne gjenbrukes i et nybygg. Dette ble for så vidt bekreftet av Byantikvaren etter en befaring i 2012.

Rekonstruert tømmervegg

– Vi hadde et stort ønske om å gjenbruke noe av huset, men det var dessverre ikke mulig. Alt var pill råttent, sier Raymond Handeland fra Hordvik, som er ansvarlig søker for ekteparet Nepstad gjennom Olaf Nepstads eget byggefirma, Trio Bygg.

Ekteparets ønske var å ta ut tømmer til å sette opp en innvendig vegg. Siden det opprinnelige tømmeret ikke kunne brukes, har de i stedet tatt kontakt med et firma på Østlandet som er spesialist på å gjenskape gamle bygningsdeler. De har tatt på seg oppdraget å rekonstruere en tømmervegg som skal brukes inne i huset.

Gjenoppbygges i gammel stil

– Vi bygger nå et hus som blir veldig likt som det som stod der, sier Handeland.
For å kunne klare kravene til TEK 10 (teknisk forskrift) blir de nødt til å bygge på huset i bakkant, men ellers vil det nye huset få et visuelt uttrykk tett opp til det opprinnelige. Vinduene er av typen torams sidehengslete Fagvindu med kroker - levert på mål.

– Disse har samme funksjon og visuelle kvalitet som de opprinnelige, men tilfredsstiller dagens krav med tanke på isolasjon.

– Er det med sprosser?
– Ja, og da ekte gjennomgående sprosser; ikke utenpåliggende. Vi legger vekt på at huset blir mest mulig likt slik som det opprinnelig så ut.

Et praktfullt område

For å få dette til, har de nye eierne samarbeidet både med egen sivilarkitekt og en arkitekt ved Bergen kommunes byggesaksavdeling. Det ferdige huset vil få en bygningsflate på 121 kvadratmeter, og meningen er at ekteparet Nepstad skal ta det i bruk som privatbolig.

Vi blir stående litt i stillhet og betrakte gjenoppbyggingen av huset, som nå er i full gang. Det er ikke vanskelig å se for seg hvilken perle dette må ha vært, sentralt plassert i Indre Hordvik, med vakker fjordutsikt.
– Det er et praktfullt område?

– Ja, og det er trist at huset har blitt vanskjøttet slik. Jeg husker var begynt å forfalle allerede på 80-tallet, da jeg gikk på barneskolen i Hordvik.

Oppvokst i Hordvik

– Du er oppvokst her?
– Ja, så jeg opererer litt i min egen bakgård. Jeg må gjøre dette veldig bra, ellers får jeg svi på skoleplassen på 17. mai, smiler han.

– En av mine klassekamerater bodde i nabohuset her, så vi rekte mye rundt i området her. Det som er saken, er at huset kunne vært reddet, dersom det hadde blitt gjort noen grep den gangen. Vi prøvde å finne fast ved da vi undersøkte husets tilstand. Det gikk ikke. Jeg kunne trykke fingeren rett igjennom.

Kledning med høvlet kant

Taket på det gamle huset var av rød teglstein, og det vil også det nye få. Når det gjelder kledningen, var det opprinnelig brukt både nitoms og dobbeltfals. Til gjenoppbyggingen vil det kun velges en av disse typene.
– Alt hadde høvlet kant, så jeg har liten tro på at kledningsbordene var fra 1700- eller 1800-tallet. Huset har vært rehabilitert, mener Handeland.
– Det som er viktig, er at vi har valgt utvendige materialer som tilsvarer dem som lå på huset.

Det samme gjelder vindusløsninger og husets fysiske størrelse. Tak- og ark-konstruksjonen blir derimot noe annerledes, siden dagens krav her må tilfredsstilles. Sett utenfra kommer likevel huset til å se make ut som det som stod her fra før.

Krav om vedlikehold

– Skal dere restaurere flere av de gamle bygningene på eiendommen?
– Det er meningen. Et av premissene fra Bergen tomteselskap var at Olaf Nepstad, med sin byggmestererfaring, skal oppruste og vedlikeholde bygningsmassen på eiendommen.

Det ligger også en forholdsvis intakt husmannsplass på denne gården. Den går under navnet Jensaplasset, og ble opprinnelig bygget i 1826. I dag er slike bygg, der hus og løe er bygget sammen, sjeldne å se.

– Kommer dere til å gjenskape den gamle husmannsløen?
– Ja, men vi vet ikke helt hvordan ennå. Der må vi nok innhente noe kompetanse.

Risikerer å gi eiendommen tilbake

Ekteparet Nepstad skal bo på gården, og har fått konsesjon fra fylkesmannen. Kravet er at de må holde kulturlandskapet ved like. Det er derfor inngått en ti år lang avtale med nabogården om bruk av beiteområdene, slik at de ikke gror igjen. Målet er at de etter hvert skal kunne drive gården selv. Det er likevel vanskelig for dem å iverksette noe store fremtidsplaner her, siden det er lagt inn en klausul om at de vederlagsfritt må gi tilbake 98 prosent av eiendommen dersom Bergen tomteselskap ønsker det.

– Fylkesmannen likte det dårlig, sier Handeland.
– Det eneste de da får beholde, er huset, løen og et lite stykke rundt.

 

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker