Lokalavis for Åsane og omegn!
  • FUNNET UNDER HUSRANSAKING: – Vi gjorde husransaking på en adresse i Åsane i en helt annen sak. Så kom vi over dette, sier politiførstebetjent ved Bergen nord politistasjonsdistrikt, Endre Laukeland.

  • – Jeg undres på hvilken mening dette kan være gjort i, sa fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd til Åsane Tidende, som selv stilte på stedet kort etter at han fikk høre om ødeleggelsen. (Faksimile fra Åsane Tidende for 23. august 2011)

  • Fotografi tatt fra et vakttårn av en ukjent tysk soldat. På fotografiet til venstre ovenfor latrinen ser en et vakttårn, med en gruppe fanger oppstilt like under. Utenfor hovedinngangen står et skilderhus, der en vakt står oppstilt. (Foto utlånt fra Åsane historielag) 

  • Denne steinblokken var opprinnelig endestykkke på en rundt seks meter bred trappeoppgang.

Krigsminne kom til rette i kriminalsak

22. august 2011 våknet åsabuen opp til nyheten om at noen hadde fullstendig knust en stor steintrapp tilknyttet fangeleiren på Saurås. Nå kan saken vise seg å være oppklart.

– Vi gjorde husransaking på en adresse i Åsane i en helt annen sak. Så kom vi over dette, sier politiførstebetjent ved Bergen nord politistasjonsdistrikt, Endre Laukeland, og viser oss en palle med tre store betongblokker på.
På hver av blokkene er det sirlig støpt inn småsteiner som danner et hakekors og årstallet 1943, et arbeid som ble utført av russiske krigsfanger som satt i leiren på Saurås.

Nedfelt steinmosaikk

Politiet skjønte fort at dette kunne ha sammenheng med den gamle saken, som den gangen ble anmeldt av Åsane historielag. De avventer nå svar fra Riksadvokaten for å slå fast i hvilken grad dette stedet er vernet av Kulturminneloven. Er det det, kan det bli snakk om strenge straffer for vandalene.

Det er snakk om en rundt seks meter bred trappeoppgang, der hver ende inntil ødeleggelsen var flankert av endestykker i betong med nedfelt steinmosaikk av et hakekors, en firkløver, en and og den russiske bokstaven g (for «god», som betyr «årstall» på russisk), deretter årstallet 1943. Dette fikk Åsane Tidende opplyst av Michael Stokke, som registrerte krigsminnet på Saurås i 1997.

70 år siden frigjøringen

– Det er fantastisk at hakekorset og årstallet 1943 nå er kommet til rette, selv om det har tatt lenger tid enn jeg håpet, sier leder av Åsane historielag, Marianne Herfindal Johannessen.

– Dette passer ekstra godt nå, siden vi på fredag skal markere at det er 70 år siden frigjøringen.

Hun innser at det ikke er noen plass å bringe krigsminnene tilbake nå, siden hele den gamle steintrappen ble fullstendig ødelagt.
– Nå må de først tas hånd om til man finner et egnet sted. Det beste hadde vært om vi kunne brukt dem i en sammenheng tilbake på Saurås.

Ønsker informasjonstavle

– Kunne de blitt støpt fast i noe?
– Det kan tenkes, og da gjerne i sammenheng med en informasjonstavle som forteller fangeleirens historie. Dette har vi etterlyst før.

Inntil dette kommer på plass, melder historielaget seg gjerne frivillig til å ta ta ansvaret for steinene og oppbevare de trygt.

Også fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd gleder seg over at denne saken nå sannsynligvis er oppklart, og at noe av det som ble fjernet er kommet til rette igjen.

– Det er fint at dette ble oppklart, men samtidig er det trist at dette krigsminnet uansett er ødelagt, sier han.
– Interessen for krigsminner har hatt et oppsving i senere år. Vi hadde en lang periode i tiårene etter krigen der det handlet om å fjerne flest mulig av de. Heldigvis er det blitt en større forståelse for dette nå.

Folk flest utviser respekt

– Er det mulig å sette den gamle steintrappen istand igjen?
– Det kan gjøres helt eller delvis, men det er sjelden at så alvorlige skader kan repareres helt. Et ødelagt kulturminne er tapt, og da har fellesskapet mistet noe som tilhører oss alle.

Det han ser for seg, er en presentasjon av plassen, der de gjenfunne steinene kan fastmonteres. – Vi har mange eksempler på at man monterer løse deler for å bruke det i formidling av krigshistorien, sier han, og minner om hvordan ankeret fra damptråleren Voorbode er boltet fast der det landet på Sandviksfjellet etter eksplosjonsulykken i Vågen 20. april 1944.

– Det er vel sjelden at slike kulturminner ødelegges?
– Ja, heldigvis utviser folk flest respekt.

 

Av

Magne Fonn Hafskor

Krigsfangeleirene på Lid og Saurås

  • Under andre verdenskrig opprettet Tyskland mange leire i Norge for russiske krigsfanger. To av disse lå i Åsane.
  • Lid ble opprettet først. Her satt det rundt 500 russiske krigsfanger.
  • Fangeleiren på Liarinden var del i den fryktede Organisation Todt, og ble styrt med jernhånd.
  • På slutten av 1943 ble det etablert en ny fangeleir rett nedenfor kirken på Saurås. Dette var også en Organisation Todt-leir, men med færre fanger.
  • Denne leiren var vesentlig bedre enn Lid, her var det lite mishandling og det var derfor få som forsøkte å rømme.
  • Det var tre brakker i Sauråsleiren, i den midterste var kjøkkenet. I de to andre brakkene bodde det ca. 100 fanger.
  • Det var dobbelt piggtrådgjerde rundt leiren der vaktene gikk om natten.

Kilde: Todelt kronikk av Michael Stokke, publisert i Åsane Tidende 23. september og 30. september 2011. Ta kontakt dersom du ønsker kopi av disse.

Relaterte saker