Lokalavis for Åsane og omegn!
  • FREDAGSGJESTEN: Kjersti Sandnes Jørgensen.

Når gubber blir syke

Når gubber blir syke har de det ikke godt. Jeg skjønner det. Men er det ikke litt besynderlig at når gubber blir syke, så blir de aldeles invalide? Kroppen deres virker ikke mer. Den fungerer rett og slett ikke.

Og når kvinner og barn får kraftige forkjølelser, blir gubber angrepet av den virkelig slemme influensa, den som gjør dem sengeliggende i flere dager. Så når kvinner og barn hangler seg gjennom dagene med klesvask, matlaging, jobb og skole, blir gubber sengeliggende, og i behov av masse trøst og omsorg. Besynderlig.

Gubben min ble syk i fjor vår. På selveste 17. mai var han sengeliggende og skikkelig dårlig.

Han fikk sympati og han fikk god mat. Det var synd på ham. Helt klart.

Men da vi kom til tredje dagen av sykdomsforløpet, og formen begynte å komme seg litt,
da skulle man jo tro at kroppen skulle kunne begynne å fungere igjen? Men nei.

Den syke gubben med den invalide kroppen kunne bare ligge i en seng, eller helst på sofa.
foran den store tv-en. Og så kunne han spise. Spise god mat. Gubben fikk i tillegg til den kraftige influensaen, øyebetennelse. Og før jeg lette frem øyendråpene som han kjøpte sist dette inntraff, fraktet den syke gubben opp til flere små skåler med kokt vann inn på badeværelset. Men å få fraktet disse små skålene tilbake til kjøkkenet. Nei se, det var den syke gubben altfor syk til å kunne klare. Det fikk da være grenser, og de grensene virket visst inne i stuen og.

For når man er syk, har man lov å drikke cola. Jeg skjønner jo det. Det jeg derimot ikke skjønner, det er at den syke gubben, med den invalide kroppen, godt klarte å bære fulle flasker cola med seg bort i sofaen. Men å bære de tomme flaskene tilbake. Nei se det klarte han ikke. Det var han nok altfor syk til. De fikk bare ligge.

To ganger i løpet av det fem dagers lange sykdomsforløpet ba jeg gubben om å henge opp en maskin med klær. To maskiner med klær i løpet av fem dager. Da fikk jeg tunge sukk til svar. Mange tunge og lange sukk. Og så kom klagen. Klagen på at det var han som hadde fått maskinen med alle sokkene. Han som var syk!

Og når den slitne konen (les meg) kom hjem fra jobb med flere handleposer slepende etter seg, klarte gubben bare å se på at hun satt på plass varer og ryddet kjøkkenet fra gårsdagens rot.

Før hun kastet seg over middagslagingen. Gubben lå på sofaen. Han var jo fremdeles syk.

Men da maten kom på bordet, da kunne den syke gubben endelig «hjelpe til». For spise, det kunne han. Han spiste sågar mest av oss alle sammen! Etter det fem dager lange sykdomsforløpet var over, var gubben og jeg overlykkelige.

Gubben var lykkelig over at han faktisk hadde overlevd en så til de grader kraftig influensa.

Og jeg var lykkelig over å få ham ut av huset igjen.

 

 

 

Relaterte saker