Lokalavis for Åsane og omegn!
  • PENGENES MAKT: – Et slikt regime sier at «legger du ned, så tjener du penger», sa Oddny Miljeteig som en kommentar til at landbruksareal omgjøres til tomteland.

  • INGEN FELLESKJØPET-CAPS: Rundt 50 bønder og andre interesserte hadde funnet veien til debattmøtet, som ble holdt på låven på Øvre Eide gård.

  • ØNSKER STATLIG JORDVERN: – Dersom noen banker på døren og vil gi deg 30 millioner, er det vanskelig å være prinsippfast, sa bondelagsleder Frøydis Haugen. Til venstre: Jostein Ljones.

  • PANEELDEBATT PÅ LÅVEN: Panelet diskuterte både arealplan, hvordan sikre bondens inntekter og hva som kan gjøres for at Bergen også blir et marked for bynære bønder. Fra venstre: Sveinung Valle (Ap), Jostein Ljones (Sp), bondelagsleder Frøydis Haugen, Tom Sverre Tomren (MDG), Didrik Fasmer (H), Arvid Nilssen (KrF) og Oddny Miljeteig (SV).

  • VERDIEN AV SMÅSKALA-PRODUKSJON: – Da jeg var statssekretær, innførte vi et verdiskapingsprogram. Jeg er litt skuffet over at den type stimuli er tatt bort fra jordbruksavtalen, sa Sveinung Valle.

– Bystyrets asfaltallianse er utgått på dato

– Asfaltalliansen i bystyret må legge seg selv ned, og slutte å styre slik at utbyggerne alltid får rett, sa Oddny Miljeteig (SV) under et politisk debattmøte om bynært landbruk som nylig ble holdt på Øvre Eide gård.

Arrangør for møtet var Åsane Høyre, med henholdsvis Trygve Torsteinsen fra Landbruksrådgivningen og Colonialen-eier Ken Petter Skorge-Kristiansen som innledere. Nevnes må også ordstyrer Gunnar Wiederstrøm, som dro den i utgangspunktet ganske tørre politikerdebatten i havn med både kunnskaper og humor.

Bynært på Øvre Eide gård

Ingen av de rundt 50 publikummerne stilte med Felleskjøpet-caps eller kjeledress, men Åsane Tidende så flere som hadde genser påskrevet «bonde» med store stolte bokstaver.

Ken Petter Skorge-Kristiansen kunne fortelle om en næring med hardt arbeid og lange arbeidsdager. Selv har han drevet Colonialen i ti år, og har nå både kafé på Litteraturhuset, eget bakeri og delikatesseforretning midt i Høyre-velgernes eget Paradis.

– Kundene vår vil gjerne ha kortreist mat, og vi handler derfor fra en del lokale bønder, sa han, og rådet alle bønder til å skape historier rundt de lokale produktene.
Et annet råd var å anskaffe seg et drivhus.
– Det er en fantastisk oppfinnelse, spesielt for oss på Vestlandet, sa han.

Drivhus for cabincruisere

Det siste ble også understreket av neste innleder, Trygve Torsteinsen, selv om han mente at det ikke var nødvendig å bygge sitt eget drivhus.
– Det finnes mange ledige drivhus på denne årstiden. Om vinteren er de fulle av cabincruisere, sa han, og høstet litt latter fra benkeradene.

Når det gjelder det bynære landbruket, viste han til at det her har vært en stor nedgang i Bergen sammenlignet med andre norske byer, med en halvering av antall bruk siden 1996. Utfordringen hans til politikerne var å beskytte landbruksarealene mot utbyggerinteresser.

Jordvern det viktigste

– Det viktigste Bergen kommune kan bidra med, er å sikre arealene, sa han.
– Vi må bygge relasjoner mellom bybefolkningen og landbruksbefolkningen, og formidle kunnskap. Dersom jeg hadde bestemt i Bergen, ville jeg sendt skolebarna i buss til gårdene, slik at de får fingrene ned i jorda.

Torsteinsen var også opptatt av måten vi her i Bergen utnytter masser som må flyttes ved større utbygginger. Rundt en million lastebillass med stein og jord flyttes årlig. Disse massene kunne vært en viktig ressurs dersom de ble brukt til utbedring av landbruksarealer og bygging av skogsveier.
– Heldigvis er det nå planer på gang for å få massehåndtering inn i kommuneplanen, sa han.

Første og siste ord

Etter en kort pause inntok nå det politiske panelet plassene sine. De som møtte, var Jostein Ljones (Sp), Per-Arne Larsen (V), Oddny Miljeteig (SV), Arvid Nilssen (KrF), Sveinung Valle (Ap), Tom S. Tomren (fylkestingsrepresentant for MDG), Didrik Fasmer (H) og fylkesleder Frøydis Haugen fra Bondelaget. Som nevnt over var det Oddny Miljeteig som fikk det siste ordet. Typisk nok fikk hun også det første, idet Wiederstrøm utfordret henne på at det i Bergen er gode penger å tjene på å omgjøre landbruksareal til bolig- og næringsformål.

– Et slikt regime sier at «legger du ned, så tjener du penger», repliserte hun.
– Bergen er bygget på dispensasjon fra planer, og landbruksjorden har tydeligvis for liten verdi til å bli tatt vare på - inntil det er for sent.

KrF innrømmer ansvar

– Alle søker til KrF for flertall. Føler du et ansvar for at det er blitt slik, spurte Wiederstrøm, henvendt til Arvid Nilssen.
– KrF har helt klart et ansvar her, bekreftet han.
– Det å skaffe areal til bolig har ofte gått på bekostning av jordbruk. Den nye kommuneplanens arealdel vil bli viktig nå, der fokus er på nye areal til bolig samtidig som vi skal ivareta landbruksareal. Fremover blir det viktig at vi holder knallhardt på det vi har vedtatt i kommuneplanens arealdel, og ikke gi dispensasjoner.

– Det er klart at noen bønder ønsker å selge. Jeg foretrekker de som vil holde gården i hevd, sa Didrik Fasmer.
– Den største fienden ligger i den nasjonale landbrukspolitikken, uten at det frikjenner oss lokalpolitikere. Vi har vært altfor slepphendte. Hele bystyret i Bergen mangler forståelse og respekt for denne næringen.

MDGs nullvisjon

– Vi må her ta det store perspektivet, sa Tom Sverre Tomren, som tok til orde for en nullvisjon for ødeleggelse av matjorden.
– Maten er det vi lever av, og det å ta vare på matjorden er forutsetningen for å leve godt i fremtiden. Vi mennesker har veldig kort hukommelse. Det er ikke utenkelig at det kommer en mer ustabil fremtid, der vi trenger det jorden kan gi oss.

– Som bonde har jeg et mål om å drive jorden på bærekraftig måte, og gi den videre til neste generasjon. Men dersom noen banker på døren og vil gi deg 30 millioner, er det vanskelig å være prinsippfast, sa bondelagsleder Frøydis Haugen som en kommentar til en situasjon i Ytrebygda, der flere hundre mål med landbruksjord skal omgjøres til industriareal.
– Min mening er at dette burde vært avgjort høyere opp, og at det hadde vært mulig å straffe kommuner som er for slepphendte.

Utbyggere presser politikerne

– Vi kan ikke drive arealpolitikk på statlig nivå. Da må vi heller skjerpe oss på fylkes- og kommunalt nivå, mente Sveinung Valle, som er tidligere statssekretær i Ap og har drevet med melkeproduksjon i Lindås.

– I fylket ser vi ofte at lager landbruksplan i fellesskap med næringene. Vi politikere er under et knallhardt press fra utbyggerinteresser, og styrer gjerne arealpolitikken etter dispensasjoner. Det er vanskelig å være konsistent som politiker når det kommer til jordvern, selv om vi har redskapene.

Tomren var derimot enig med bondelagslederen.

– Her i Bergen er det kort vei mellom næringsinteressene og politikerne. De kjenner hverandre godt, sa han, og mente at det var en god ide å løfte slike avgjørelser opp et hakk.
– Norsk landbruk er tilrettelagt for stordrift. Det har vi ikke i Hordaland.

Den beste jorden ryker først

– Jeg er veldig enig, kommenterte Haugen.
– Det å drive en effektiv gård i bynære strøk er utfordrende, og vi kan ikke legge opp til at bøndene må ta disse utfordringene selv. Noe kommunen kan gjøre, er å legge til rette for omstilling for å opprettholde produksjonen på arealene.

– Veksten i folketall og innen næringsvirksomhet gjør at den beste jorden er truet, mente Jostein Ljones.
– Vi må ha en nasjonal politikk som legger bedre til rette, og vi trenger en større bevisstgjøring rundt disse utfordringene. Politikerne speiler samfunnet, og det er en kjensgjerning at stadig færre kjenner til hva som skjer innen landbruket.

Stor lokal etterspørsel

Selv produserer han melk og egg, og kunne fortelle at han solgte en femtedel av produksjonen lokalt.
– Men jeg kan ikke leve av å selge 20 prosent. Jeg er avhengig av et mottaksapparat som videreselger produktene.

Didrik Fasmer på sin side opplyste at han drev med villsau, og opplevde stor lokal etterspørsel.
– Det er ikke vanskelig å finne etterspurte produkter, hevdet han.

Fremhever næringsdelen

– Så stikkordet er type virksomhet? spurte Wiederstrøm.

– Jeg gjør mange forskjellige ting, med ridesenter, sagbruk og kjøttproduksjon, og utnytter gården til det maksimale, svarte Fasmer.

– Min erfaring er at bare du setter prisen høyt nok, så vil folk kjøpe. Faren er når vi blander inn distriktspolitikk og familiepolitikk. Landbruk er næring, og vi må holde frem næringsdelen. Da handler det om hvordan vi kan gjøre landbruket mer lønnsomt, og lage gode ordninger for investeringer, der tilskudd gis dersom man produserer noe som samfunnet trenger.

Kveldens andre kraftsalve

Flere debatter svirret nå i luften, men møtet nærmet seg ubønnhørlig slutten. Etter nok en omgang om omdisponering av landbruksareal, fikk Oddny Miljeteig altså avslutte debatten, og da med kveldens andre kraftsalve mot bystyret (etter Didrik Fasmers tirade om bystyrets manglende forståelse og respekt for landbruksnæringen).

– Bergen var tidligere en stor landbrukskommune, men har nå mistet mye verdifullt landbruksareal. Åsane bydel er et godt eksempel på dette, sa Miljeteig.
– Vi må få snudd denne utviklingen. Asfaltalliansen i bystyret må legge seg selv ned, og slutte med å alltid gi etter for utbyggerinteressene.

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker