Lokalavis for Åsane og omegn!
  • OPPVEKST I ÅSANE: Lars Vaular kommer med ny plate neste fredag. Åsane Tidende var tilstede på biblioteket i Åsane da Vaular ble intervjuet av litteraturviter Kristoffer Jul-Larsen om hans tekster og oppvekst i Åsane. (Foto: Erik Five)

– Det er ikke nødvendigvis alt som er sant

– Det er en veldig takknemlig oppgave å være en artist fra Bergen, for her har du et publikum som aldri blir lei av å høre sanger om sin egen by, sa Lars Vaular under en samtale om tekst og identitet på biblioteket i Åsane.

I vår slapp Lars Vaular 666 ALT, som er første del av en minialbumserie. Den fikk god mottakelse. Neste fredag slippes oppfølgeren 666 GIR.

– Jeg tror det er mange som liker den siste EP'en min, som ikke vil like denne neste platen, røper dialektrapperen Lars Vaular (30) under et åpenhjertig intervju foran publikum ved Bergen Offentlige Bibliotek, avdeling Åsane, som fant sted nylig.

Forsker på tekst

Det er litteraturviteren Kristoffer Jul-Larsen (34) fra Åsligrenda som intervjuer artisten. Jul-Larsen er selverklært nerd og holder på med en doktorgradavhandling innen nordisk litteraturvitenskap ved NTNU. Han har ennå ikke skrevet noen avhandlinger om Lars Vaular spesielt, men har fått publisert en artikkel om A-Laget.

– Jeg har vært fan av rap-musikk siden jeg var åtte, men da de begynte å rappe på bergensk fikk det meg til å høre mer på den musikksjangeren, forteller han til Åsane Tidende.

Over seksti personer har møtt opp for å høre Lars Vaular svare på spørsmål om tekst og stedstilhørighet og identitet, og selv om de fleste er under tretti år, er det også en god del godt voksne i salen. I en samtale vi overhørte mellom ham og foreldrene som sitter på fjerde rad, er han ikke særlig forberedt.

– Gjennom hele karrieren har Lars Vaular spilt på nyanseforskjeller mellom det som er ekte og det som er autentisk, det som er virkelig, det som virker sant, det som er sant, det som er godt sagt, fiksjonelt, og det vi kan kalle fiksjonalisert. «Kæm skjøt Siv Jensen» er et eksempel på sistnevnte. I denne sammenhengen bruker han mye av seg selv, sin egen identitet, stedene han har vært på, gatene han går i, hvem han er og hvor han er. Disse størrelsene er med på å gi mening til tekstene, åpner Jul-Larsen med.

Fotball og kjøpesentra

I følge litteraturviteren er denne informasjonen ikke bare med på å forme vår oppfatning av artisten, men også av stedene han skriver, rapper og synger om. Emnene for samtalen foran publikum er tekst, sted og identitet, og vi skjønner straks at ordstyreren ønsker å finne ut hva Åsane betyr for Lars Vaular, ettersom kjendisen rapper om Mjølkeråen på gjennombruddsplaten sin.

– Her på biblioteket har jeg ikke vært siden internett kom. Her fikk vi en time foran datamaskinen, og jeg hadde på forhånd skrevet ned alt jeg skulle søke på – Leeds og sånt, sa han til publikums lattermilde fornøyelse.

– Er vi i din bydel nå? spør Jul-Larsen.

– Jeg vet ikke helt. Jeg vet jo at jeg er her for å snakke om Åsane, men jeg vet egentlig veldig lite om Åsane. Det er i alle fall femten år siden jeg visste noe om  denne delen av byen. Det jeg forbinder med Åsane i dag er fotball og kjøpesentre, kvitterer han.

– I den første lokale hit'en din, «Eg é fra Bergen», lister du opp nesten alle bydelene....

– Det er jo fordi jeg er fra Bergen, parerer artisten kokett, til fjortisenes usikre fnising.

– Betyr det noe spesielt at du er fra Åsane, eller er Bergen viktigere? spør intervjueren.

– Da jeg var rundt 16 år var jeg mye oftere i sentrum, Loddefjord og andre steder enn i Åsane. Det var fordi jeg fikk venner der. Jeg har opplevd at det er mange som hater Åsane. En sa til meg at det er en grunn til at det er et fengsel i Åsane. Jeg vet ikke hva han mente med det, men jeg har også fått høre at det er svært her, at det bare blir større, og at det er altfor mange kjøpesentre her.

Alene om rap

Da Lars ble spurt om hvorfor han måtte ut av bydelen for å finne venner, svarte han at det hadde mye med musikk å gjøre.

– Jeg begynte å interessere meg for rap-musikk omtrent samtidig som jeg fant ut at jeg aldri kom til å bli verdens beste fotballspiller, men det var ingen andre som holdt på med rap her, unnskylder han.

På den tiden var det den amerikanske rap-stjernen Busta Rhymes som var helten.

– Jeg så mye på MTV og ble opptatt av teknikken han brukte. Det handlet ikke så mye om tekstene da, innrømmer han.

Hans egne tekster blir plutselig tema for samtalen, og låten «Samme nummer som i '99».

– Da jeg begynte å skrive låter, kunne jeg bare finne en tematikk som jeg likte, begynne med noen linjer som fanget meg, og skrive en historie rundt det, røper Spellemannpris-vinneren.

Takknemlig jobb

Jul-Larsen snakker om stedsidentitet, samhold og stammekultur som sentrale ingredienser i amerikansk rap-musikk, og ønsker å vite i hvilken grad dette spiller en rolle i Vaulars tekster.

– Det er jo en veldig takknemlig oppgave å være en artist fra Bergen, for her har du et publikum som aldri blir lei av å høre sanger om sin egen by, svarer han til nikk, smil og litt forsiktig latter fra de fremmøtte.

Lars mener han var en av de første rapperne i Norge som rappet på dialekt, og er glad for det fordi det ga ham karakter.

– Da kunne vi bruke våre egne ord og være litt originale. I dag har jo alle en sang om hvor de kommer fra. Om jeg plutselig rapper om Salhus eller Toppe er det fordi det er mye jeg går rundt og tenker på som kan dukke opp i tekstene mine, og mitt tekstunivers er mitt univers. Der er det ikke plass til kjøpesentre, forteller han kryptisk.

– Lenge var det slik at jeg kunne skrive en tekst, og så kom musikken etterpå. Nå er det gjerne slik at jeg lager musikken først. Jeg er mer opptatt av musikalitet nå, opplyser han.

Leser poesi

– Hva var dine kilder til inspirasjon?

– Jeg hadde en discman og lånte CD-plater på biblioteket inne i byen. Jeg lånte også poesibøker av overvurderte beat-poeter. Jeg la gjerne fra meg bøkene etter å ha lest kun 30 sider. Jeg er ikke særlig belest, røper artisten.

– Dersom rapperen Lars Vaular eksisterte da du vokste opp, ville du hørt på ham da?

– Godt spørsmål! Jeg hadde kanskje hørt på ham – han er jo ganske fet, men jeg hadde sikkert ikke forstått alt han rappet om. I alle fall ikke denne neste platen.

– Hvordan er den annerledes? Er du fremdeles opptatt av å «holde det ekte»?

– Jeg ønsker ikke å si noe om hva folk bør mene og synes om den, men jeg er mer opptatt av melodier og følelser nå, selv om det ikke nødvendigvis er slik at alt jeg rapper om er sant. Musikken er fremdeles et kreativt fristed for min fantasi. Lytterne vil legge sine egne erfaringer til grunn for sine tolkninger av sangene mine uansett, så det er ikke viktig for meg å tolke musikken for dem.

Av

Tomas Fordelsen

Fakta

I vår slapp Lars Vaular 666 ALT, som er første del av en minialbumserie. Den fikk god mottakelse.

Neste fredag slippes oppfølgeren 666 GIR. Albumets første single Det ordnar seg for pappa, mer enn

antyder at dette albumet skiller seg fra den raptunge første delen. Musikkvideoen, der Vaular har

koreografert og danser sin egen lyriske dans, hadde over 80 000 visninger i sin første uke på nett.

Til tross for at teksten på første single handler om papparollen og er tilegnet bloggeren Raif Badawi,

som sitter fengslet for sine ytringer i Saudi Arabia, fremstår 666 GIR som et modig, snarere enn et

modent album.

 

Selv sier Vaular:

– Det er latskap å sammenligne musikken min med andre artister. Hvis du først skal sammenligne meg

med noen, håper jeg det er Pet Shop Boys. 666 GIR er en samling med svalere låter, og er ment å være en

kontrast til den forrige skiven. Først og fremst er det en veldig fargerik sommerskive.

 

 

 

 

Relaterte saker