Lokalavis for Åsane og omegn!
  • ØNSKER BYBANE OVER BRYGGEN: – Noe av problemet i dag, er at området bare er for turister. Bybanen vil kunne bidra til å gjøre Bryggen mer tilgjengelig for bergenserne, sier Steinar Kristoffersen.

Bergen sentrum AS:

Næringslivet ønsker bybane over Bryggen

De fleste næringsdrivende i sentrum ønsker at bybanen skal gå i dagen. Dette går frem av en medlemsundersøkelse Bergen sentrum AS har gjennomført.

Bergen sentrum AS representerer totalt 450 butikker, serveringssteder og kulturtilbydere (Bergen kino, Kode, Den Nationale Scene, Vil vite) innenfor byens sentrumskjerne.
– Vår undersøkelse viser at næringslivet i Bergen vil ha bybane i dagen med hyppige stopp, sier daglig leder for Bergen sentrum AS, Steinar Kristoffersen.

Bybanestopp ved SAS-hotellet

Dette gjelder også selskapets medlemmer på Bryggen, som Julehuset, som har flere butikker der, og Kjøttbasaren.
– Dersom det er noen som vil ha fordel av Bybanen, så er det alle serveringsstedene langs Bryggen, mener han.
– Den vil også være utrolig praktisk for de som bor i Sandviken. Vil du til byen, så vet du at banen kommer regelmessig.

Han ser for seg bybanestopp både i Vågsalmenningen og ved SAS-hotellet, ikke ulikt slik det er lagt opp til på Nesttun, med to tette stopp. En ting som han derimot mener ikke er bra på Nesttun, er den måten Bybanen skaper en barriereeffekt mot fotgjengerne og folkelivet.

Barrierevirkning på Nesttun

– Det må vi kunne unngå på Bryggen. Bybanen må være på samme nivå som fotgjengerne.
Løsningen, slik Kristoffersen ser det, er å ta utgangspunkt i at husene langs Bryggen ligger noe lavere enn kaikanten. En slak stigning opp mot bybanesporet vil da gjøre det planfritt.
– Etter det jeg forstår er dette også foreslått, sier han.
– Hele Bryggen må være tilgjengelig.

Samtidig synes han at debatten om bybane over Bryggen gjør at man glemmer en annen debatt som han anser som mer viktig, og den handler om hvor folk skal jobbe og bo.

Byspredning er kostbart

– Da er det vel en fordel med bybane, siden den er en motor i byutviklingen?
– Ja, det er riktig. Men bybanen må ikke bli misbrukt til å spre byen. Byspredning er utrolig kostbart for samfunnet, med bygging av nye veier, tunneler og broer.

– Men trenger vi ikke nye sentrumsområder?
– I den grad vi trenger det, så er det viktig å tenke på at disse skal bli gode steder å være for mennesker. Slike sentrumsområder trenger ikke først og fremst flere butikker.
Han trekker frem Lagunen i Fana som et eksempel på en feilslått sentrumsutvikling.
– Det er bra at det skal ryddes opp i Laguneparken, med gode gangarealer, parkområder og flere boliger. Men beboerne i dette området trenger ikke flere butikker der. Det gjør bare hele bergensregionen mindre attraktiv.

Trenger ikke flere kjøpesentre

– Mener du at byutvikling i bydelssentrene betyr butikkdød i sentrum?
– Nei, det betyr ikke det. Mitt hovedpoeng er at det gjør byen mindre attraktiv enn om vi kunne samlet flere boliger og arbeidsplasser i sentrum. Se på København, Oslo og Berlin, som alle er mer attraktive byer fordi de har fått dette til.

Tettbygde og kompakte byer øker kreativiteten og produktiviteten, gir større mangfold av og flere arbeidsplasser og gjør at flere vil jobbe der, spesielt innenfor kompetansenæringene.
– Boliger, arbeidsplasser og andre tilbud må konsentreres i sentrum eller sentrumsnært, ikke i nye «byer» som konkurrerer med sentrum. Åsane og andre bydeler fortjener noe mye mer enn stadig større kjøpesentre som allerede dekker behov langt utenfor egen bydel, og som svekker vårt felles sentrum.

Ønsker hurtiggående bybane

– Betyr dette at du egentlig ikke vil ha bybane til Åsane?
– Jeg vil gjerne at Åsane skal få et hurtigst mulig transporttilbud, og ikke et konsept som først og fremst handler om byutvikling av stoppestedene. Åsane burde kanskje hatt sin egen bybane - og ellers hatt en kjapp forbindelse til Bergen sentrum. En slik bybane må selvsagt stoppe i Eidsvåg, men den må ikke være et argument for å bygge enda et kjøpesenter. Et nytt kjøpesenter i Eidsvåg vil ikke være bra for Åsane, ikke for Bergen sentrum og ikke for Fana.

Bergensregionen trenger i det hele tatt ikke flere bilbaserte kjøpesentre, slik Kristoffersen ser det.
– De vi har er allerede alt for store og alt for mange. Kjøpesentrene i Åsane burde dekke egen befolkning og kun det. Det samme gjelder Fana, Askøy og Sotra. Bergen hadde vært en enda mer pulserende by dersom flere mennesker hadde fått mulighet til å velge sentrum som bosted.

– Åsane er adskilt fra sentrum

– Er det ikke slik at bybanen bringer byen tettere sammen; utvider byen, slik at Nesttun og Åsane kan bli som deler av et utvidet bysentrum?
– Åsane kan aldri bli det. Åsane er fra naturens side helt adskilt fra Bergen sentrum, som vi har utviklet gjennom mer enn tusen år. Den eneste genuine bykvaliteten du kan finne i vår region er Bergen sentrum.

Veien å gå er ikke å knytte seg tettere mot Bergen sentrum, men tvert imot å rendyrke det bymessige i egne sentrumsområder.
– Se på Os, de er på rett vei, med boligutbygging i sentrum. Det som skapte problemer der, var da de bygget Flåten senter utenfor sentrumsområdet. Det viser noe av problemet med måten vi tenker på i Norge, med veldig bilbaserte amerikanske tilstander. Når det etableres kjøpesentre like utenfor et tettsted, så dør tettstedet.

Silicon Valley i sentrum

– Burde Lagunen heller lagt på Nesttun?
– Alle bydeler bør ha sitt lokale kjøpesenter, men alle disse trenger ikke å være verdens største, med ambisjoner om å trekke til seg folk fra hele regionen.

– Hva med Dag Skansens drøm om et norsk svar på Silicon Valley på Nyborg i Åsane? Er det ikke smart å tenke byutvikling med arbeidsintensive arbeidsplasser og boliger i samme område?
– Ja, men dersom vi skal lage noe slikt, bør det ligge rundt Universitetet, Høyskolen og Havforskningsinstituttet. Vi må samle miljøene, ikke spre dem.

Vil fortette sentrum

– Så åsabuen må reise ut av bydelen for å gå på jobb?
– Åsane trenger arbeidsplasser, men da bør man heller tenke arbeidsplasser som ikke kan etableres i Bergen sentrum.

Kristoffersen mener at det nå er på tide å tenke på regionen som en helhet, og sørge for at den største fortettingen kommer innenfor det historiske Bergen.
– «Gåbyen» er en veldig god ide, sier han, med henvisning til det helt ferske høringsutkastet til kommuneplanens arealdel.

Drømmen om et fjordbyparadis

Bergensregionen har i dag en svært desentralisert bystruktur, der kun 17.000 av innbyggerne bor i byen, resten utenfor. Det er her Kristoffersen mener at det bør tas tak, gjerne med inspirasjon fra byer som København og Århus, der en langt større andel av byens innbyggere bor og jobber innenfor sentrumskjernen. Her ser han store muligheter for storstilt boligutbygging både på Møhlenpris, Nyhavn i Sandviken, Christianborg på Minde, hele Laksevåg og Gravdal, og på de store godsterminalområdene ved at disse flyttes ut av sentrum.

– Da kan vi etablere sjønære, solvendte og pulserende sentrumsbydeler der mange tusen mennesker kan bo og jobbe ved Byfjorden. Det vi bør tilstrebe, er et fjordbyparadis, med stort marked for hurtigbåttransport.

Bybane bra for Bryggen

– Vil du egentlig ikke ha bybane?
– Jo, helt klart. Men ideelt sett burde byen vært tettere utviklet slik at det kun var behov for den innenfor det som med rimelighet kan kalles bymessig bebyggelse. Åsane er ikke en del av det.

– Forstår du motstanden mot å bygge bybane over Bryggen?
– Jeg forstår at man er bekymret for å ta luven av Bryggen; ødelegge for Bryggen.
Selv har han mer tro på det motsatte, som er at Bybanen vil være et verdifullt tilskudd til folkelivet på verdensarvstedet.
– Hver dag, hele året, slik det en gang var.

Av

Magne Fonn Hafskor

Kostbart med byspredning

  • Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett nærmere på konsekvensene av utbygging rundt de store knutepunktene. Deres rapport «Miljøeffekter av sentral knutepunktsutvikling» (2014) viser at det årlig kan spares inn 1,4 millioner bilturer og 25 millioner kjørte kilometer ved å etablere 12.500 arbeidsplasser i Bjørvika i stedet for å spre dem rundt i Oslo.
  • Hovedkonklusjonen i rapporten er at lokalisering av nye arbeidsplasser, boliger, handel og service helt sentralt i byen gir vesentlige mindre biltrafikk enn om slike aktiviteter etableres i de ytre delene av byen. Dette gir stor samfunnsmessig nytte i form av redusert vekst i energiforbruk, klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy.
  • Ifølge en undersøkelse kanadiske Sustainable Prosperity gjorde for Halifax-regionen i 2013, er de årlige kostnadene per husholdning over dobbelt så høye når man sprer byen over et stort område. Dette går frem av analysen «Suburban Sprawl: Exposing hidden costs, identifying innovations», der de har tallfestet forskjellene i kostnader når bosettingen er spredt over et stort område og når den er konsentrert i urbane boområder.
  • Utgiftene til politiet er nesten dobbelt så høye, utgiftene til brannvesen er 130 prosent større og utgiftene til vann/kloakk fire ganger større ved spredt bosetting enn ved urban bosetting.
  • Undersøkelsen viser også at folk som bor i forstedene bruker bilen tre ganger så mye som de som bor i sentrum.

Mer informasjon: Bruk søkeordene byspredning eller «urban sprawl».

Kilder: Transportøkonomisk institutt (www.toi.no), Sustainable Prosperity (www.sustainableprosperity.ca) og tidsskriftet NæringsEiendom (nr. 3/2015)

Relaterte saker