Lokalavis for Åsane og omegn!
  • – TENK PENSJON NÅ: Sissel Bringeland, banksjef i DNB Åsane og Knarvik, oppfordrer åsabuen til å skaffe seg en oversikt over hva de vil få i pensjon. – Start tidlig. Begynn gjerne med et mindre beløp som for eksempel 500 kroner i måneden, og øk summen etter hvert som økonomien tilsier at det er mulig, sier hun til Åsane Tidende. 

– Du bør spare to årslønner

Sissel Bringeland, banksjef i DNB Åsane, fremhever at det er viktig å starte pensjonssparingen tidlig. – Etter reformen i 2011 har forventningen til egen sparing økt kraftig. En tommelfingerregel er to årslønner, sier hun.

Hos DNB Åsane har antall spareavtaler i fond økt med 130 prosent fra første kvartal i 2014 til første kvartal i år. Sissel Bringeland, banksjef, forteller at spesielt i desember opplevde banken en kraftig økning.

– Dette viser at åsabuen har begynt å bli flinkere til å tenke på pensjonssparing. Samtidig hadde vi ikke ekstreme tall i utgangspunktet, og ennå er tre av fire sparekroner på bankkonto, sier hun. 

Taper på sparekonto

Bringeland opplyser om at nå taper forbrukerne på å ha pengene sine stående på konto.

– Det lave rentenivået i kombinasjon med inflasjon og skatt på renteinntekter spiser opp pengene over tid, sier hun.

Banksjefen legger til at dersom du velger å spare en hundrelapp nå og bruker den om ett år, vil du med stor sannsynlighet få mindre igjen for pengene enn om du hadde benyttet de i dag.

– Minimumskravet til renten for å gå i null er 3,4 prosent. Du betaler 27 prosent skatt av renteinntektene og dette tilsvarer 0,9 prosent av sparebeløpet. I tillegg må du regne 2,5 prosent i inflasjon hvert år, sier hun.

Hun ber derfor alle som har mye penger på bankkonto om å tenke igjennom hva som er viktigst for dem.

– Noen ønsker at pengene står på kontoen, og aksepterer at sparesummen faller i verdi. Dette kan ha flere årsaker. Noen er rett og slett skeptiske til fondsparing uten at de helt vet hva det innebærer, sier hun.

Anbefaler aksjefond  

Banksjefen i DNB Åsane sier at det er smartere å spare i fond enn på konto, og at du i dagens marked bør ha minst en andel på 30 prosent aksjer for at sparingen skal lønne seg.

– Ved å spare i et kombinasjonsfond velger forbrukerne en prosentandel med aksjer fra 30 til 80 prosent. Resten vil stå i rentepapirer og obligasjoner. Risikoen og svingningene blir mindre dess lavere prosentandel som er aksjer, men det samme blir også fortjenesten du ender opp med til slutt, sier hun.

Bringeland forteller at dersom en person valgte å spare en krone fremfor å kjøpe en Krone-is i 1970 ville vedkommende ha nok penger til 2,5 is i dag, dersom han hadde spart i aksjefond.

– Han ville derimot kun hatt råd til en tredjedel av en is, dersom han hadde latt pengene stå på bankkonto. Dette viser hvor viktig det er å velge riktig spareform, understreker hun.

Bringeland forteller at verdien til aksjene stiger når verdens bedrifter går bra. Samtidig faller den i dårlig tider.

– Det er likevel den beste spareformen når du skal spare i et langt tidsperspektiv. Det vil si at du ikke har behov for pengene før det har gått minst seks år. Verdien vil svinge, men i det lange løp vil du få mest igjen for pengene med en stor andel aksjer, sier hun.     

Banksjefen påpeker at oljefondet er verdens største investor, og 60 prosent av verdien er i aksjer.

– Når verdien er høy selger staten seg ut, og når det går dårlig blir det kjøpt flere aksjer. På denne måten opprettholder fondet en konstant aksjeandel på 60 prosent, forklarer hun.

Hun legger til at også arbeidsgivere sparer til sine ansatte i fond.

– De fleste har en standardløsning på 50 prosent aksjer og 50 prosent obligasjoner, men dette kan du endre selv dersom du ønsker å øke aksjeandelen, sier hun.

Bringeland mener at skepsisen til aksjesparing er overdrevet.

– Både oljefondet og arbeidsgivere sparer i fond. Dette burde vise at det er en fornuftig spareform når du ikke har behov for midlene de nærmeste årene, sier hun.

60 prosent er usikre

Det er ifølge banksjefen viktig å starte pensjonssparing tidlig. En landsomfattende web-omnibus som Respons har utført for DNB viser at seks av ti kunne ha spart mer til pensjon dersom de hadde ønsket det. Samme undersøkelse viser at 42 prosent er bekymret for egen økonomi i pensjonsalderen, og at fire av ti forventer at staten vil sørge for at de kan opprettholde samme levestandard som de har i sitt yrkesaktive liv.

Videre er 60 prosent av den norske befolkning usikre på hvor mye de bør ha på konto når de går av med pensjon.

– Jeg anbefaler at hver enkelt finner ut hva de kommer til å få utbetalt månedlig i pensjon. Dette kan du sjekke under «Min pensjon» i nettbanken. Deretter kan du legge en plan for å tette et eventuelt gap mellom det som er forventet, og det du faktisk kommer til å få fra folketrygden og arbeidsgiver, sier hun.

Buffer, BSU, lån og pensjon

Bringeland fremhever at det er flere komponenter som er viktig med tanke på sparing, og at det er flere andre ting som bør være på plass i privatøkonomien før du for alvor går i gang med å tenke på økonomien under pensjonisttilværelsen. 

– Førsteprioritet må være å ha en buffer på konto. Den bør være på mellom en og to nettolønninger. Det blir dyrt å kjøpe nytt kjøleskap eller vaskemaskin på kreditt, og derfor er det viktig å ha noen midler på konto, sier hun.

Banksjefen i Åsane-avdelingen til DNB sier videre at når bufferen er på plass bør BSU ha høyest prioritet.

– Skattefordelen og høy rente gjør dette til en gunstig sparemåte, sier hun.

Videre mener Bringeland at det er viktig å ha et fornuftig lån på boligen.

– Det innebærer at lånet bør være på under 70 prosent av boligens verdi. Da får du bankens beste rente, sier hun.

Punkt fire på listen er pensjon, og Bringeland påpeker at dess tidligere du begynner å spare dess mindre trenger du å sette til side totalt.

– Du kan ikke bomme på å spare. Du får litt mindre penger å rutte med i dag, men mye mer på sikt. De aller fleste kan spare inn på noe i forbruket sitt, slik at de kan sette av en 500-lapp til pensjon hver måned, mener hun.

Flere skygger banen

Bringeland har inntrykk av at en del skygger litt banen når det kommer til pensjonssparing.

– Mange er usikre, og velger å ikke forholde seg til dette før det kanskje er litt i seneste laget. Folk bør starte sparingen mens de er unge. Beløpet trenger ikke være stort i starten, men øk gjerne opp i takt med at du får bedre økonomi, sier hun.  

Bringeland legger til at forventningen til egen sparing er betydelig større nå enn før pensjonsreformen i 2011.

– Både beløpet fra folketrygden og arbeidsgiver har blitt kraftig redusert. Slik det norske pensjonssystemet nå er bygget opp skal en tredjedel av pensjonen bestå av egen sparing, og resten av tjenestepensjon og folketrygd, sier banksjefen.

Hun gjentar derfor viktigheten av å komme i gang med sparingen så snart som mulig.

– Tommelfingerregelen er, som tidligere nevnt, at du trenger å spare to årslønner for å kunne leve videre som normalt når du går over i pensjonistenes rekker. Begynn tidlig, slik at du ikke går på en økonomisk smell senere i livet, avslutter Sissel Bringeland.

 

Av

Nina Johnsen

nina@aasanetidende.no

Relaterte saker