Lokalavis for Åsane og omegn!
  • – ALLE BØR MERKES: Denne katten kom nylig inn til Dyreklinikken Tertnes med et stort kutt over øyet. Hannkatten som ble funnet ved Kvernevika var verken ID-merket eller kastrert. – Det bør bli lovpålagt å chipmerke katter, mener veterinær Ulf Erlandsen. 

– Bør bli pliktig å ID-merke katter

Dyreklinikken Tertnes får jevnlig inn syke og skadde katter via Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland som ikke er ID-merket. Veterinær Ulf Erlandsen mener at det bør bli en plikt å chipmerke alle katter. – Da vil vi finne eier på få minutter. ID-merking kan være forskjell på liv og død, sier han.

I sommer har det kommet inn flere katter som enten er skadde, syke eller forkomne til  Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland og Dyreklinikken Tertnes i Dyrenes hus i Bekkjarvikveien. Felles for flere av dem er de ikke er ID-merket. Veterinær Ulf Erlandsen har et sterkt ønske om at det blir politisk enighet om å kreve at alle katte- og hundeeiere chipmerker dyrene sine.

– Da vil jobben vår med å få tak i eier bli betydelig enklere. Det tar kun to minutter å søke opp eier, dersom dyret vi får inn er ID-merket. Samtidig krever det enormt mye arbeid å få tak i vedkommende, dersom katten ikke er chip- merket. Dette kan faktisk være forskjell på liv og død, sier Erlandsen til Åsane Tidende.  

Svært forkommen

Jackuplina er en av de eierløse kattene som nylig har fått hjelp fra både veterinær Erlandsen og Dyrebeskyttelsen Norge sin eneste lokalavdeling i fylket.

– Hun var flokete i pelsen, ekstremt underernært, dehydrert og hadde svinn av muskelmasse og en vinglete holdning. I tillegg var hun hardt angrepet av både fluelarver, lus og flått, sier veterinæren.

Videre forteller han at flere av klørne hennes hadde vokst helt rundt, og grodd inn igjen i potene. Hun har også en infeksjon i kroppen.

– Vi har gitt henne antibiotika for infeksjonen. I tillegg har hun fått væske under huden. Jackuplina har også blitt barbert og vasket. I tillegg har hun blitt satt på en ormekur, informerer veterinæren som har mastergrad i smådyrmedisin.

Inger Johanne Graff, leder for Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland, forteller at de mottok en e-post angående Jackuplina.

– Der sto det at en syk katt, som ikke kunne gå, var sett i en hage. Vi fikk ikke kontakt med melder, og det var vanskelig å se på bildet hvor alvorlig situasjonen var. Da jeg zoomet inn på bildet kunne jeg se at katten var helt apatisk og dehydrert, sier Graff.

Stort engasjement

Sølvi Hindøy hev seg rundt og kjørte ut for å lete etter dyret, mens Erlandsen sto klar til å ta imot på dyreklinikken.  

– Hun var forkommen og redd, men hadde ikke krefter til å stikke avgårde. Nå har hun fått noe mer krefter, og er litt i bevegelse, sier styremedlemmet i Dyrebeskyttelsen som har tatt seg av Jackuplina. 

Det er stort engasjement på Facebook, og mange har donert penger som er øremerket til å hjelpe akkurat denne katten. Erlandsen er glad for engasjementet, men ønsker å påpeke at de som mener at katten bør få slippe å gå igjennom behandlingen tar feil.

– Nei, det er ikke riktig at katten bør få slippe, og at vi heller burde ha avlivet henne. Det er helt klart verdt å et forsøk, sier han.

Erlandsen forteller at mange dyr kan se veldig forkomne ut når de kommer til klinikken, men ved å undersøke dyret, finne problemene og behandle disse, hender det av de kan gi svært gode og for mange overraskende positive resultater. 

– Det finnes også eksempler på dyr som kan se mye bedre ut, men som har en langt dårligere livsprognose og også smerter og lidelse, informerer den erfarne veterinæren.

Kutt over øyet

Mens Åsane Tidende besøker Dyrenes hus ringer telefonen. En ny katt er funnet, og melder var allerede på vei til dyreklinikken. Denne gangen var det en hannkatt med et stort åpent sår over det ene øyet som vandret i Kvernevika på Tertnes.

– Vi får sjekke om den er chip-merket når den kommer, sier Erlandsen.

Det viser seg at hannkatten var verken ID-merket eller kastrert.

– Samtidig er den velholdt både i form av at den får i seg nok mat og at pelsen er blank og fin, sier Graff.

Erlandsen undersøker katten.

– Den har fått et snittsår som er formet som en trekant. Katten har trolig fått skaden etter å ha kommet borti en skarp gjenstand, sier veterinæren. 

En annen katt som ble brakt til Dyrebeskyttelsen på Tertnes i sommer er Elena.

– Hun var blitt påkjørt, og lå i motorveien ved nye Ikea. Det var tilfeldig at en av våre hjelpere oppdaget henne, og de tok henne med hit til oss, sier Graff.

Lederen for Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland forteller at Elena blødde både fra øye og nese.

– I tillegg var hun forslått i bekkenet, sier Graff om den godt voksne katten som for tiden bor på kjøkkenet i Dyrenes hus.

Plikt til å hjelpe

Lederen for Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland forteller at de får meldinger om hjemløse, syke og skadde katter året rundt, men at det er en topp i sommermånedene juni, juli og august.

– Vi ønsker å redde alle katter, men vi er avhengige av at folk gjør en innsats selv også. Det er mange som trenger vår hjelp, og derfor kan vi ikke bruke store ressurser på katter som har eiere, sier hun.

Både Graff og Erlandsen understreker at alle eiere bør både ID-merke og kastrere kattene sine. Veterinæren forteller at det finnes luker til ytterdøren som kun slipper inn din katt.

– Det er også mulig å stille den inn slik at katten ikke slipper ut igjen. På den måten kan eiere dra på hytten en helg, selv om de ikke klarer å rope inn katten den ettermiddagen de skal reise, og samtidig være trygge på at katten kommer seg inn i huset, sier han.

Styret i Dyrebeskyttelsen som holder til på Tertnes fremhever at alle mennesker har en plikt til å hjelpe skadde og syke dyr.

– Det gjelder for eksempel om den firbeinte blør, er i dårlig forfatning, ikke kan gå eller pelsen er flokete. Da er det viktig at du blir hos pusen og observerer den, eller bringer den selv inn til en dyreklinikk, sier Hindøy.

Dyrebeskyttelsen, som består av frivillig arbeidskraft, svarer kjapt på e-post og Facebook, men det kan likevel fort ta en time eller to før de når frem til stedet der den skadde eller syke katten befinner seg.

– Da kan den ha forflyttet seg, og det blir vanskelig for oss å finne dyret som trenger hjelp. Det vil derfor spare oss for mye arbeid, dersom melder blir hos dyret til vi er på plass, sier Hindøy.  

Sjekk i nabolaget

Samtidig ber hun folk om å være litt mer kritiske når de finner ukjente, men tilsynelatende helt friske katter.

– Ser katten du har funnet syk eller skadet ut? Ser den ut som at den ikke har et hjem? Er den avmagret eller velfødd? Ville du tatt katten med til dyrlegen om det var din egen? Dette er kontrollspørsmål alle bør stille seg, sier Hindøy.

Graff legger til at en katt du aldri har sett før i nabolaget kan bety at naboen din har skaffet seg en ny katt.

– Vi får en storm av henvendelser via Facebook, og det er svært viktig at folk sjekker om katten hører til i eget nærmiljø før de tar den med til dyrebeskyttelsen, sier Graff.  

– Hvis ikke kan det ende med at et dyr blir stjålet fra familien sin. En katt som går utendørs er ikke ensbetydende med at den er hjemløs, fortsetter lederen for Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland.   

Graff og Hindøy oppfordrer derfor til å sette opp lapper med bilde i nabolaget, dersom de finner ukjente katter som ser velfødde og friske ut.

– Den kan tross alt bo rett borti gaten, poengterer de. 

Tett samarbeid

I Dyrenes hus er det gode samarbeidet i fokus. Både dyreklinikken og dyrebeskyttelsen gjør alt de kan for å få mest mulig hjelp til dyrene ut av hver eneste krone. Graff og Hindøy benytter anledningen til å skryte av veterinær Ulf Erlandsen.

– Vi kunne aldri gjort denne jobben uten samarbeidet med dyreklinikken. Ulf er fantastisk dyktig. Han gir seg aldri før han har fått svar på hva som er galt med dyrene. Vi er garantert at de får den hjelpen de trenger hos ham, sier de to styremedlemmene i Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland.

Erlandsen legger heller ikke skjul på at jobben som Dyrebeskyttelsen utfører er ekstremt viktig.

– Etter at jeg har behandlet dyrene må de ha stell og oppfølging. Dette tar Dyrebeskyttelsen seg av. Uten dem ville ikke kattene ha blitt så friske som de nå får mulighet til å bli. Det daglige stellet har ikke vi på dyreklinikken tid til, men det er ufattelig sentralt. Mye av jobben jeg utfører ville faktisk ha vært bortkastet hadde det ikke vært for innsatsen til Dyrebeskyttelsen, avslutter Ulf Erlandsen.  

Av

Nina Johnsen

nina@aasanetidende.no

Relaterte saker