Lokalavis for Åsane og omegn!
  • ARBEIDERPARTIETS ORDFØRERKANDIDAT: – Bybanedebatten er et godt eksempel på en sak der ordføreren kan samle bystyret om den beste løsningen for byen vår, sier Marte Mjøs Persen.

  • PÅ SKITUR: Marte Mjøs Persen er glad i friluftsliv, og setter pris på en skitur sammen med hunden. (Foto: Privat)

  • FAMILIENS PARADIS: Den lille familien fikk nylig oppført en hytte i Stordalen, der de tilbrakte både årets påske (bildet) og sommerferie. – Vi håper det blir et koselig samlingssted for familie og venner, et sted hvor gode minner skapes, sier Marte Mjøs Persen, her sammen med barna (fra venstre) Trym, Hedda og Håkon. (Foto: Privat)

  • SETTER SJØBEIN: En ung Marte Mjøs Persen lærer seg seilekunstens første bud.

  • POLITIKERSPIRE: Ordførerkandidaten var bare tre år gammel første gang hun ble fascinert av vindkraft.

  • HJEM TIL BERGEN: Marte Mjøs Persen flyttet tilbake til Bergen i 1986, da hun var 11 år. Bildet er tatt på Hellen skole året etter, da hun gikk i sjette klasse.

Ordførerkandidat fra Åsane

– Jeg er veldig motivert for oppgaven, men det er valgresultatet som avgjør, sier Marte Mjøs Persen fra Flaktveit, som er Arbeiderpartiets kandidat til ordførervervet.

Ordføreren er bystyrets fremste tillitsvalgte, og skal opptre samlende både for byen som helhet og i viktige politiske saker. Persen mener at bybanedebatten er et godt eksempel på en sak der ordføreren kan samle bystyret om den beste løsningen for byen vår.

– Dersom jeg får den rollen, håper jeg at jeg kan være en ordfører for alle bergenserne, uavhengig av inntekt, sosial status eller hvor i byen vår en bor. Jeg har et stort ønske om å kunne lytte til alle som bor i byen vår.
Dette er et ønske som inkluderer en revitalisering av lokaldemokratiet, med gjeninnføring av bydelsstyrene.

Lokale initiativ

– Det er noe med tiden vi lever i, utdyper hun.
– Stadig flere utenfor det politiske liv tar initiativ til at ting skal skje lokalt.
Eksempler på dette er både Åsane historielags engasjement rundt Almåsgårdene og Bærekraftig liv på Landås. Spesielt for sistnevnte kommer munnhellet om å «tenke globalt og handle lokalt» til sin rett.

– Det begynte med at noen spurte hva de kunne gjøre lokalt for å redusere utslipp av klimagasser, og endte at mange som bor og lever på Landås nå er engasjert i alt fra  vedhugging, oppsetting av gapahuk på fjellet og egen matbutikk med lokalproduserte grønnsaker og kjøtt, forteller hun, og legger til at dette viser hvor viktig det er å få på plass bydelsstyrene igjen.

Savner bydelsstyrene

– Det har vært et savn?

– Ja, og jeg kjenner det også for egen del. Jeg sitter i bystyret kan ta opp ting der, men kjenner samtidig på behovet for et lokalt fora for å diskutere utviklingen av Åsane.

Hun viser blant annet til et vedtak om å nedprioritere grøntarealene i bydelene som ble gjort i den første bystyreperioden hennes (2003-2007). S

– Dette vedtaket ser vi konsekvensene av nå, sier hun.
– En opprusting av grøntarealene i Åsane ville betydd mye, gjerne på dugnad sammen med næringsliv, lag og organisasjoner. Et bydelsstyre kunne vært et bra fora til å løfte en slik sak.

En gylden middelvei

– Noe av kritikken mot de forrige bydelsstyrene var at de hadde et svakt mandat, med lite reell makt og ingen økonomi. Vil du flytte mer makt ut lokalt i bydelene?

– Dette er noe som bystyret må diskutere. Vi trenger en bydelsreform med bred politisk forankring, ellers vil den ikke ha legitimitet.

Da parlamentarismen ble innført i 2000, fulgte det med store underskudd på budsjettene som ble forvaltet lokalt. De nye bydelsstyrene ble derfor mer et sandpåstrøingsorgan.

– Jeg tror at vi må finne frem til en gylden middelvei mellom de to tidligere ytterpunktene, sier hun.

– Hva skal de ha ansvar for?

– Det finnes en del utfordringer som må løses lokalt, spesielt innenfor helse. Her ser vi store variasjoner fra institusjon til institusjon. Noen har høyt sykefravær, andre høyt merforbruk.

Fem milliarder til helse

Helse og omsorg bruker i overkant av hver tredje krone fra bykassen, eller rundt fem milliarder av et totalt kommunalt driftsbudsjett på 14 milliarder kroner.

– Dette er en sektor som bruker ekstremt mye av kommunens ressurser, og dermed stiller store krav til ordentlig og god forvaltning av midlene. Alle brukerne har krav på tjenester med god kvalitet.

– Er det byråkratiet du vil til livs?

– Det er absolutt rom for å kutte i byråkratiet, men ikke når det gjelder kvaliteten på tjenestene. Når det er sagt, så er det helt klart rom for et politisk nivå ute i bydelene, uten at dette betyr mer byråkrati.

Bergen på jumboplass

Tvert imot peker hun på muligheten til å gi slike bydelsstyrer større innflytelse i lokale plan- og byggesaker.

– I 2003 gikk Høyre til valg på å redusere plan og byggesakstiden og ordne opp i kommuneøkonomien. Nå har de hatt 12 år på seg, sier hun.

Tall kommunene selv har innrapportert for 2014 til Statistisk sentralbyrå viser at Bergen ligger på jumboplass blant landets største byer når det gjelder å behandle private forslag til detaljregulering. Gjennomsnittlig må du belage deg på å vente i 916 dager før du får en avgjørelse. Tilsvarende tall for Oslo er 263 dager. Av landets 428 kommuner er det bare Alta i Finnmark, Nes i Akershus) og Nordreisa i Troms fylke som bruker mer tid enn Bergen.

Uklare politiske signaler

– Hvorfor tar det så lang tid å behandle plan- og byggesaker i Bergen?

– Det er vanskelig å svare på når du står utenfor. Jeg mener at byrådet her må stå til ansvar for at de ikke har fått ned behandlingstiden, sier hun, og legger til at hun tror noe av tregheten skyldes uklare politiske signaler.

Marte Mjøs Persens første periode i bystyret var som nevnt i tidsrommet 2003-2007, da som representant for det som den gangen het Rød Valgallianse (nå Rødt). Hun satt da i Komite for miljø og byutvikling, der hun opplevde det som «grunnleggende feil» når de samme representantene på den ene siden vedtok overordnete planer - for så uken etter å vedta dispensasjoner fra de samme planene.

– Da sendes i beste fall doble signaler til saksbehandlerne som er satt til å forvalte de overordnete vedtakene, sier hun, og legger til at bystyrets flertall nå har utsatt arealplanen til neste bystyreperiode – selv om det kreves at den skal vedtas for hver periode.

En markant stemme

– Du er en markant stemme i bystyret. Som ordfører må du vel moderere deg; bli litt rundere i kantene?

– Jeg vet ikke om jeg skal bli så mye rundere; Bergen trenger en markant stemme, sier hun.
– Vi må ha såpass takhøyde i bystyret at vi skal kunne si meningene våre, og ha gode diskusjoner. I en parlamentarisk modell er det byrådet som vil fronte sakene, men der vi er tverrpolitisk enige er det viktig at ordføreren kan være engasjert både mot sentrale myndigheter og i bystyret.

Komplette bydeler

– Hva blir de viktigste sakene i Bergen fremover?

– Jeg er litt matt over det nåværende byrådet. Det skjer for lite som trekker Bergen i en konkret retning, sier hun, og nevner tilnærmet stillstand i utbyggingen av boliger, sykkelveier, bybane og grøntarealer.
– Jeg ønsker meg et samfunn med mer komplette bydeler, med eldreboliger og ungdomsboliger i samme arealer, flere åpne møteplasser og parker og større muligheter for å kunne nå det meste innen gangavstand.

Lokalt i Åsane mener hun at det haster med å få bygget et kulturhus - både for å gi kulturen de vilkårene den trenger for å blomstre og å ha møteplasser på tvers av bakgrunn.

– Det har vært noen konkrete planer som har falt i fisk. Opprustingen av Rollandsparken ble fjernet med et pennestrøk, selv om den var vedtatt - og kunne ha betydd mye som rekreasjonssted for hele Åsane.

Sviktet av sommerrutene

– Hva tenker du om Bybanen? Er den et kollektivsystem som skal ta folk hurtig ut av Åsane, eller skal den frakte oss effektivt mellom stoppesteder lokalt i bydelen?

– Jeg har ikke bilsertifikat, reiser mye kollektivt, og merker at jeg blir irritert over at tilbudet reduseres nå om sommeren, begynner hun (det er tydelig at dette temaet engasjerer henne sterkt).

– Budskapet til oss som har tatt politikernes oppfordringer på alvor, blir da at «det er flott at du tar bussen, men du trenger bil i tillegg». Det skapes ikke flere stamkunder ved å gi et dårligere tilbud i to måneder hver sommer.

Bybanen til Åsane

Tankegangen hennes når det kommer til bybane i Åsane er her sammenfallende.

– Jeg har ikke tro på en bybane som går så sjelden eller sakte at folk ikke tar den. Det vi trenger å få til, er en bybane som binder bydelen sammen, og som skaper byutvikling langs traseen.

I tillegg til den vedtatte traseen fra NHH til Vågsbotn ser hun også muligheten for en trasé fra øst til vest i Åsane – slik at de mest folkerike delene av bydelen kan bindes tettere sammen. Dette henger også sammen med ønsket hennes å skape både en byutvikling og en politikk som virker utjevnende på sosiale forskjeller.

Vil skjerme de svakeste

– Kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, og vi i Arbeiderpartiet skal gjøre det vi kan for å unngå at de svakeste blir rammet, sier hun.
– Jeg er sjokkert over byrådet som har gått etter de svakeste, og blant annet kuttet 50 millioner i tjenester til utviklingshemmede. Arbeiderpartiet vil her være garantisten for at de svakeste skjermes når det kommer til budsjettkutt.

– Er det mer penger i Arbeiderpartiets økonomiske modell?

– Nei, det er ikke det. Akkurat nå er det viktigste at bergenserne får forutsigbarhet i egen økonomi. Derfor har vi lagt oss på samme skattemodell som byrådet, og kommer ikke til å øke skatten. Over tid vil det være naturlig å se på om vi kan gjøre skatten mer sosial, slik at det blir billigere for dem med små boliger.

Beholder eiendomsskatten

– Men dere vil ikke fjerne eiendomsskatten?

– Det er ikke noe prinsipp for Arbeiderpartiet å ha eiendomsskatt. Dersom det er rom for å fjerne den, vil vi gjøre det. Men vi vil ikke gjøre det samme som Høyre-siden, som fjernet eiendomsskatten samtidig som det var et enormt behov for oppussing av skoler og helsebygg.

– Hvordan vil dere snu den økonomiske situasjonen?

– Jeg håper Arbeiderpartiet vinner valget i 2017, siden det er åpenbart at vårt opplegg for kommunene er bedre enn den sittende regjeringens. Det er klart at det går utover kommunenes økonomi når vi har en regjering som prioriterer skattekutt til de rikeste.

Må snu hver stein

– Vil dere selge ut kommunal eiendom?

– Vi går ikke til valg på å gjøre det.

– Hva med å selge Bergen tomteselskap?

– Vi støtter ikke å selge det som en helhet. Det er viktig at kommunen har ferdig regulerte tomtereserver klare, ikke minst for å få fart på boligbyggingen. Vi ser for oss at tomteselskapet får en rolle her, men det finnes nok tomter som kan selges. 

– Så hvordan vil dere få i land budsjettet?

– Et viktig element er å få kontroll på kommunens byggeprosjekter, hvor en stor del har store budsjettoverskridelser. Vi er i en situasjon der vi må ha stram økonomisk styring og kontroll hele tiden, så vi må nok snu hver eneste stein.

Av

Magne Fonn Hafskor

Marte Mjøs Persen

  • Født 24. april 1975 på Akershus fylkessykehus.
  • Bodde på Skedsmokorset frem til hun var ett år, deretter på Lønborg til hun var tre år.
  • Barndom og oppvekst på Stord, der faren var lektor på Stord gymnas.
  • Flyttet hjem til Bergen og Ytre Sandviken i 1986.
  • Gikk på Langhaugen videregående skole og Stord videregående skole (musikklinjen, med fagott som hovedinstrument).
  • Studerte på Universitetet i Bergen, der hun tok en bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap (litteraturvitenskap og sosiologi).
  • Ble valgt inn i bystyret i 2003.
  • Er leder for bystyrets helse- og sosialkomité.
  • Har bodd på Flaktveit siden 2011.
  • Gift med Nils-Olav Nøss.
  • Barn: Aksel (18), Hedda (snart 3), Trym (snart 3), Håkon (snart 3).
  • Interesser: Friluftsliv, musikk og familien.

Relaterte saker