Lokalavis for Åsane og omegn!
  • LÅTSKRIVER I LOGIKAL: – Jeg skriver ikke bare i førsteperson, og sangene handler ikke bare om kjærlighet, sier Knut Aafløy. Til høyre: Bjarte Jørgensen.

Full krasj i studio

– Det ble noen konflikter da jeg prøvde å få Knut til å tenke litt mer kommersielt. Jeg holdt på å bli gal, sier Bjarte Jørgensen. – Det kalles dynamikk, repliserer Knut Aafløy.

De to musikerne spiller begge i det gjenoppståtte Logikal, 17 år etter at bandet overraskende fikk videoen til «Has it Ever Happened» spilt på MTV. Siden ble det to album, flere singler, playlisting i Herreavdelingen, utskiftinger av bandmedlemmer – og til slutt soloplate fra Knut Aafløy mens Logikal gikk i limbo.

Britiske forbilder

I sommer var de endelig tilbake, nå som en trio bestående av Knut Aafløy (bassist, vokalist, låtskriver), Bjarte Jørgensen (trommer, produsent) og Ørnulf Snortheim (gitarist, produsent).

Jørgensen og Snortheim kommer begge fra Stein Torleif Bjellas gamle band Tolv Volt, og er opprinnelig fra henholdsvis Åsane i Bergen og Hamar.
– Logikal har alltid vært en trio, sier Aafløy, som startet bandet i 1997.

– Dere høres litt ut som en blanding av XTC, Crowded House og Pogo Pops, tilsatt noen dråper 60-tallspop fra øyriket i vest. Hvordan oppstod soundet deres?

– Både jeg og Frank Hammersland har litt samme inspirasjonskilder. Bergen har alltid hatt en fascinasjon for britisk musikk. Det vi hørte på av amerikansk musikk, var gjerne de som selv var inspirert av britiske artister, sier Aafløy, og nevner The Breach Boys og Crosby, Stills and Nash som eksempler.

De gyldne årene

– Jeg husker en gang jeg spilte på Åsane gymnas, jeg tror det var i 1979, at jeg ble overrasket over at også de andre bandene som spilte der likte britisk musikk.
Aafløy har spilt i ulike band like siden 1976. Forløperen til Logikal het The Missionairies; deres låt «I’m Around» endte på debutplaten, mens «Soft in a Second» kom med på oppfølgeren, Kevin Keegan.

– Den handlet om ulykkelig kjærlighet, forteller Aafløy.
– Ja, den er en skikkelig drager, legger Jørgensen til, som inntil nå har latt bandlederen drømme seg tilbake til de gyldne årene.

Ingen radiosingel

Men nå er det en ny tid, og et nytt album.
– Er dere klar med en radiosingel, da?
– Nei. Jeg prøvde å få Knut til å tenke slik. Vi hadde noen konflikter, kan du si. Jeg holdt på å bli gal.

– Det kalles dynamikk, sier Aafløy.

– Min visjon krasjer med Knuts visjon. Noen gang kommer det bra ting ut av det, andre ganger ender det bare med at låten blir liggende på harddisken, utdyper Jørgensen.

– Er det noen låter begge er fornøyd med?
– «Run Away, I’ll Stay» og «Beach Line» er begge veldig fine låter, kommer det kjapt fra Jørgensen.
– Jeg liker godt «Brand New Start», en låt som nærmest skrek etter å ha med Rune Berg (gitarist i The Margarets, journ. anm), sier Aafløy.

Gammel Yes-fan

– Hva skriver du om?
– Jeg har sett meg litt lei på den konservative greia med at alt skal være så autentisk. Mine tekster er mer fiksjon blandet med fakta, sier han, og drar seg selv inn i en lengre utredning der han blant annet innrømmer at han er stor fan av gamle Yes.

– Tekstene deres er komplett uforståelige, og hvorfor ikke? Det heter vokalist fordi det er noe med vokalene. Tekst er lyder, fonemer. Dersom vokalen eller diftongen er feil, må hele ordet byttes ut, ellers blir det feil lyd. Så det beste svaret jeg kan gi deg, er at jeg ikke bare skriver i førsteperson, og sangene handler ikke bare om kjærlighet. En variasjon i tematikk er viktig.

– Slik som Björk, som like gjerne synger om kvantefysikk?
– Det finnes mange kule ord som kan gi nye og spennende lyder. I all min anglofili; jeg er opptatt av engelsk litteratur og historie; Shakespeare, Dickens…
Han bryter seg selv av.
– Jeg elsker å bla i Websters store røde Encyclopedic Dictionary.

Snytt for refrenget

– Hva liker dere å høre på?
– Da vi begynte, hørte vi mye på Cheap Trick, husker Jørgensen.
– Ja, og Big Star, sier Aafløy.
– Og Posies. Skal man første trekke frem noen, så seiler Posies opp som et av de beste bandene, mener Jørgensen.

Aafløy er enig.
– Jeg husker det ble trukket paralleller til Posies i anmeldelsene av debutplaten vår. Et annet fantastisk band er Supergrass. De låter alltid bra. Diamond Hoo Ha, som var den siste platen de laget før de ga seg, har inspirert meg grådig. Du kan høre det etter første verset på «You’re Free» og «Beach Line», der jeg, i stedet for refreng, spiller et instrumentalt gitarriff.

– Blir ikke folk litt snytt da, siden de ikke får synge med?
– Fra et produsentperspektiv er det en utfordring, innrømmer Jørgensen.
– Men i jungelen av musikk som kommer ut i dag, må du enten være hundre prosent deg selv eller hundre prosent hit-orientert. Alt i midten blir dårlig mainstream.

Ren poplykke

Logikals nye album, Stereovision, er langt fra mainstream. Ballet åpner med 15 sekunder der Bjarte Jørgensen får vist frem hvilken presis og dynamisk trommeslager han er.

Så henger Knut Aafløy og Ørnulv Snortheim på seg bass og gitar, og «You’re Free»« er i gang; en enkel og melodiøs skranglelåt der melodien straks lar tankene gå i retning popgeniet (og forbildet) Andy Partridge. Og når den knappe gitarsoloen kommer, ruller jeg ned bilvinduet i ren poplykke.

De rette referansene

«New Vibe» er en slags country-beatles-ballade, tillagt sitar-lignende gitarklimpring og harmonisang ala Beach Boys, «Have You Heard» en noe bluesa gitarrocker med med Black and Blue skrevet over hele seg (tenk Hot Stuff uten den funky beaten), mens theremin-balladen «Run Away, I’ll Stay» nesten krysser over i retning Air og Portishead. Dette er helt klart et band med alle de rette referansene.

Tilgivende og melankolsk

«Wish me Luck» er kanskje den friskeste låten, ikke minst med en tekst som sier det rett ut. Jeg tipper denne vil bli spilt høyt hos mange nyskilte unge menn (eller kvinner. Skulle gjerne hørt denne tolket av en kvinnestemme).

Albumets første singel heter «Brand New Start», og fortsetter i samme oppbruddssporet, her med nydelig gitarspill fra gjesteartist Rune Berg (The Margarets). Knut Aafløy synger som om han mener det, slik lett tilgivende og melankolsk som man kanskje blir når avgjørelsen om å gå fra hverandre er tatt. Våpnene kan legges ned, det er på tide å gå videre.

Neil Finns lillebror

«Beach Line» er også flott, og har både tempoet og refrenget til å kunne bli en live-favoritt. Albumet slutter med den Crowded House-inspirerte «Declare Your Love», en helt nedpå gitarballade der Aafløy tydelig viser at han ikke står tilbake for storebror Neil Finn.

Gjestevokalen fra Thom Hell må også nevnes – de to stemmene står som hånd i hanske til hverandre; det er nesten så jeg får assosiasjoner til Gram Parsons og Emmylou Harris.

Et sympatisk band

Problemet med Logikal er helt åpenbart: de er alt for sympatiske. Ikke misforstå, platen er bra; men jeg savner litt egenart. De fleste låtene får meg til å sammenligne med noe jeg har hørt før. Ingenting galt med det, ingen artister finner opp kruttet alene, og Logikals referanser er helt klart fra øverste hylle.

Jeg skulle bare ønske at de tok noen sjanser, gikk litt ut av formatet innimellom. Jeg vil ha en vokal som bryter, en gitar der enkelttonene drukner i vreng, og en beat som høres ut som knusing av tallerkener.

Men det ville nok vært et helt annet band.

 

Bandside på Facebook

 

Av

Magne Fonn Hafskor

Logikal

  • Rockeband fra Bergen, startet i 1998 av Knut Aafløy (vokal, bass, keyboards).
  • Den første besetningen besto av ham selv, Yngvar Flatøy (gitar) fra Rambelins og Nikolai Hamre (trommer) fra Pogo Pops. Denne trioen stod bak debutplaten Maniacs, Panics And Crashes (1999).
  • På andrealbumet Kevin Keegan (2002) hadde AAfløy med Marius Mathisen (trommer) og Mads Berven (gitar) fra Eidsvåg i Åsane. Produsent var enda en åsanegutt; Bjørn Ivar Tysse fra Tertnes.
  • Knut Aafløy ga ut soloalbumet The Sugar & The Salt i 2007.
  • Til daglig er han leder i Norsk artistforbund.
  • I sommer kom Logikal med albumet Stereovision, med ny gitarist Ørnulv Snortheim (Tolv Volt) og trommis Bjarte Jørgensen (Love Connection, Tolv Volt).

Kilde: www.rockipedia.no

Relaterte saker