Lokalavis for Åsane og omegn!
  • FARLIG SKOLEVEI: – Her er det stor fare for å bli truffet både av kjøretøyer og sykler, sier Tor Høyland. Fra venstre: Dag Skansen, Geir Steinar Dale, Tor Høyland, Frode Moen Aarland, Christian Rolland og Are Storli.

  • MANGLENDE VEDLIKEHOLD: Flere av stolpene som holder autovernet på plass er knekket eller skadet.

  • VIL SENDE REGNINGEN TIL STATENS VEGVESEN: – Det er ikke riktig at Bergen kommune skal belastes utgifter til skoleskyss når årsaken er manglende vedlikehold fra Statens vegvesen, sier Dag Skansen. Fra venstre: Dag Skansen, Frode Moen Aarland og Tor Høyland.

  • FARLIG SKOLEVEI: – Her er det stor fare for å bli truffet både av kjøretøyer og sykler, sier Tor Høyland. Fra venstre: Dag Skansen, Geir Steinar Dale, Tor Høyland, Frode Moen Aarland, Christian Rolland og Are Storli.

Lover skoleskyss og strakstiltak

– Hver femte dødsulykke i Hordaland de siste årene har skjedd her, sier Christian Rolland, som inviterte Statens vegvesen og noen sentrale politikere med på befaring langs den sterkt trafikkerte skoleveien forbi Hylkje

Lite har skjedd siden forrige gang det engasjerte FAU-medlemmet fra Haukås skole tok politikere med på befaring her. Dette var i midten av mars, og de som ble med, var nå avtroppende skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H) og avtroppende leder av finanskomiteen, Dag Skansen (H).

Befaring med Statens vegvesen

– Jeg skjønner foreldrenes bekymring, og vil snarlig ta et møte med Skyss og Statens vegvesen, og vil prøve å finne en god og pragmatisk løsning, lovet skolebyråden.

Dette løftet har hun holdt, og etter en rekke purringer fikk hun, sammen med Haukås FAU, Statens vegvesen til å sette av tid til en befaring.
Åsane Tidende ble også med på spaserturen langs trafikkmaskinen i Åsane nord, og kan for egen del skrive under på at her hadde vi aldri sluppet barna våre på skolevei.

Bekymrede foreldre

Politikerne som ble med på befaring denne gangen, var Dag Skansen (H) og Geir Steinar Dale (Ap). Frode Moen Aarland og Tor Høyland stilte for Statens vegvesen, begge senioringeniører fra Plan og forvaltning. I tillegg stilte to foreldre; Are Storli og Christian Rolland.

– Jeg er bekymret for den økende trafikkmengden og alt det manglende vedlikeholdet, åpner Christian Rolland etter at befaringen er gjennomført og alle samler seg til et felles intervju med Åsane Tidende.

Ventet ti år på strakstiltak

Rolland har satt seg godt inn i saken, og viser blant annet til vegvesenets egen inspeksjonsrapport fra 2005. Denne peker på en rekke feil og mangler som alle, ifølge rapporten, krever strakstiltak. Ingen av disse er likevel utført i løpet av de ti årene siden rapporten ble skrevet, noe som begrunnes med «manglende bevilgninger». Det har tydeligvis vært dårlige år for den norske statskassen.

– En slik inspeksjon er en systematisk gjennomgang der vi merker av feil og mangler etter dagens regelverk, bekrefter Tor Høyland.
– Så utfører vi de tiltakene som vi mener er viktigst innenfor de rammene. Det er ofte et gap mellom feil og mangler og tildelte midler.

Lover bot og utbedring

Etter dagens befaring innrømmer han samtidig at behovet for utbedringer er stort, spesielt i området ved gamlebutikken, der det bare er en svært lav støypekant som skiller de gående fra tungtrafikken.

– Her er det stor fare for å bli truffet både av kjøretøyer og sykler, sier Høyland.
– Vil du gjøre noe med dette?

– Ja. Vi skal se nærmere på og denne ytterkurven, og vil utbedre den innen rimelig tid. Dette er ingen omfattende sak; det er vel snakk om et sted mellom 75 og 100 meter. Jeg skjønner godt at foreldre er bekymret for å la barna gå forbi der.

Knekte autovern-påler

Denne strekningen er det viktigste ankepunktet for foreldrene, men de føler seg uansett ikke trygg med at barna skal gå langs en vei med så mye trafikk. Rekkverket har flere skader, med knekte rekkverkspåler, og noen steder er det åpninger rett ut i trafikken.

Et viktig krav for foreldrene er derfor at kommunen og fylkeskommunen innvilger skoleskyss for de barna som bor langs denne traseen. Foreldrene har søkt om dette tidligere, fått avslag, og påklaget vedtaket.

– Vi har lovet å se på saken på nytt, sier Dag Skansen, som mener at det viktigste argumentet for å innvilge søknaden er den nevnte delen av veien der kun en lav støpekant skiller barna fra trafikkåren.

Sier ja til skoleskyss

Skansen er heller ikke imponert over vedlikeholdet langs veien, spesielt der autovernet har fått skader eller der det er tydelig at det ikke vil stoppe en bil som får et feilskjær.
– Til sammen tenderer dette i retning av at vi må innvilge skoleskyss, sier han.
– Men det er ikke riktig at Bergen kommune skal belastes dette når årsaken er manglende vedlikehold fra Statens vegvesen.

– Så dere vil sende regningen til Statens vegvesen?
– Jeg mener det. Dersom jeg privat ikke følger regelverket, kan myndighetene pålegge meg og til syvende og sist reparere på min regning. Da må vi også kunne gjøre det samme overfor Statens vegvesen, sier han, samtidig som han understreker at dette er hans personlige mening.

– Dessverre er det ikke slik byråkratiet fungerer. Men dette bør uansett ikke være innbyggernes problem. Vi må kunne løse dette.

Arbeiderpartiet krever strakstiltak

– Det formelle i dette er nok avklart, mener Geir Steinar Dale.
– Arbeiderpartiets mening her er at vi ikke har råd til å la være å betale for skoleskyss, så får vi ta diskusjonen om regningen i etterkant. Veien har en annen status i dag enn da den ble bygget, med stor økning i trafikkmengde og tungtrafikk, noe som i og for seg er naturlig siden den er en gjennomfartsåre.

– Vil dere bevilge midler til skoleskyss umiddelbart?
– Vi er på det sporet ut fra den enorme trafikken på dette veistrekket. For kort tid siden fikk vi kjeft på en debatt fordi vi ukritisk har tillatt utbygging i Nordhordland. Det er en realitet at økningen av trafikken har skjedd uten at vi har klart å avklare de planmessige forhold knyttet til ny tilførselsvei nordover, sier han.

– Da snakker jeg om Nyborgtunnelen. Det er helt åpenbart dette for en stor del skyldes kommunens sendrektighet, siden de er planmyndighet.
Arbeiderpartiet kan vise til flere bystyre-merknader i denne saken.

– Nyborgtunnelen er den langsiktige løsningen, sier han.
– Den kortsiktige løsningen er at vi nå må sette inn strakstiltak.

Ulike roller

Dag Skansen er ikke helt enig i Dales analyse.
– Rutinen er vanligvis at Statens vegvesen setter strekningene opp på planer, får gjennomslag for det, for så å gjennomføre planen, forklarer han.
– Statens vegvesen har lovet reguleringsplan for Nyborgtunnelen i høst. Det er slik systemet virker; i praksis er det kommunen som er planmyndighet, men det er vegvesenet som planlegger.

– Det er riktig, men vår planlegging skjer etter anmodning fra Bergen kommune, delvis bekrefter Høyland.
– Ja, og det gjorde vi for tre år siden, sier Skansen.
– Det var jeg som gjorde det. Samtidig stilte jeg spørsmål ved hvorfor det var tenkt utløp i Åsane sentrum i stedet for Vågsbotn. Jeg kan ta skylden for å ha spurt det spørsmålet. Men det er Statens vegvesen som er fagmyndighet.

Planlegger sykkelvei-inspeksjon

– Vi skal nå gjennomføre sykkelvei-inspeksjon fra Vågsbotn til Klauvaneset, opplyser Frode Moen Aarland.
– Forhold for myke trafikanter må være med i planen, slik at vi kan vurdere riktige tiltak. Jeg vil anta at noen må ta tak i dette raskest mulig.

– Betyr dette at strakstiltak utsettes i påvente av Nyborgtunnelen? spør Rolland, og skjærer samtidig rett igjennom sidesporet diskusjonen har kommet inn i.
– Ikke når det snakkes om konkrete mindre tiltak, svarer Høyland.
– Da må vi forholde oss til dagens vei. Dessuten vil det fortsatt være behov for utbedringer langs denne traseen, selv når Nyborgtunnelen er på plass. En ting som bør vurderes, er å sette fartsgrensen ned fra 70 til 60 ved Hylkjekrysset og frem mot Steinestøkrysset.  

– Trafikkmengden tilsier 50 i fartsgrense, mener Rolland.
– Nei, for dette er ikke tettbygd strøk, forklarer Høyland.
– 50 og 40 brukes på steder med flere fotgjengerfelt og avkjørsler. Det er ikke samme forhold her.

Ingen ulykkesvei

I perioden 2010-2014 har det vært 18 ulykker med personskader på strekningen fra Breistein-krysset til Steinestø-krysset. To av de var møteulykker med dødelig utfall. Fasiten sier tre drepte, fire alvorlig skadde og 27 personer lett skadet.

– Er ikke dette høye tall?
– Nei, det er ikke det. Regnet mot antallet ulykker så er tallet lavere her enn det som er normalt på lignende strekninger.

Heldigvis viser statistikken en jevn nedgang i antallet dødsulykker i Norge, fra 560 i 1970 til 147 i 2014. En viktig årsak til denne nedgangen er statens «nullvisjon», som er et arbeid som startet med Nasjonal transportplan for 2002-2011 – og ble videreført i oppdaterte planer for 2006-2015 og 2010-2019. Tanken bak er at det er moralsk og etisk uholdbart å opprettholde et trafikksystem der folk risikerer å bli hardt skadet eller drept.

Færre alvorlige ulykker

Samferdselsdepartementet, fylkeskommunene, kommunene, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet står her bak en rekke tiltak som så langt altså har gitt gode resultater, og det er satt opp klare måltall for hvert fylke frem mot 2024. I Hordaland skal antallet alvorlig skadde reduseres fra 75 til 47.

– Vi skal bruke mer midler for å reversere antallet alvorlige ulykker. Denne tenkningen gjennomsyrer alle våre prioriteringer, sier Høyland.

– Er dette noe dere kan bruke her?
– Det er klart. Det vi dels har gjort mot Steinestøkrysset, med midtdeler og midtfelt, er et eksempel på slike tiltak. Andre tiltak er alt fra utbedringer til fotobokser. Eikåstunnelen er også et element her, siden den har flyttet mye trafikk over til et annet veinett.

Kommer ny rapport

– Det som står igjen nå er skoleveien, kommenterer Rolland.
– Ja, og der er det dårligst standard. Utfordringen vår er å sette i verk ulykkesreduserende tiltak på en strekning der det allerede er få ulykker.

– Hva koker dette ned til? Vil dere nå se på strekningen med nye øyne?
– Vi skal ha en sykkelvei-inspeksjon, gjentar Aarland.
– Da er det brukerne som er i fokus, inkludert sikring av gang og sykkelveien.

– Mange av de forholdene som Christian Rolland har påpekt vil komme med i en slik rapport, sier Høyland.
– Ja, men vi vet ikke hvilke rammer vi får til utbedring, sier Aarland.

Foreslår avskilting av veien

– Kan dere avskilte veien? Det må vel kunne settes en grense? spør Rolland, tydelig frustrert over de motstridende svarene.
– Det trenger jeg ikke kommentere, svarer Høyland.
– Vi må velge de rette tiltakene. Så er det slik at politikerne har et ord med i laget, ved å få bygget en ny vei.

– Vil dere gjøre noen strakstiltak?

– Det vil vi ta opp med vår veiseksjon umiddelbart, spesielt den lange gammeldagse støpekanten. Der må noe gjøres, sier han, og avslutter med en honnør til den engasjerte FAU-representanten.

– Vi synes det er bra at et Haukås FAU er så grundig og stiller så kritiske spørsmål til våre prioriteringer, eller mangel på slike.

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker