Lokalavis for Åsane og omegn!
  • HER KOMMER BYBANEN: «Verdensarven skal ikke trues, men tas vare på og utvikles i samarbeid med kulturminne-faglige myndigheter» står det i det påtroppende byrådets politiske plattform.

  • BYBANE LANGS BRYGGEKANTEN: – Jeg har nettopp vært i Dubai. Der hadde de glassvegger foran banen, slik at folk ble forhindret fra å komme ut i sporet, sier Svein Rasmussen.

  • TRIKKEN PÅ TYSKEBRYGGEN: – Forstaåelsen om at bybane og kos ikke kan kombineres er helt ny, og direkte feil, sa fagansvarlig for byutvikling ved Asplan Viak, Fredrik Barth, til Åsane Tidende i februar. (Foto: Sporveiens arkiver/BSH)

Nå får Åsane bybane

Etter flere år med tautrekking og byråds-hoderulling er det nå klart at bybanen mot nord legges over Bryggen - og at den likevel kommer til Åsane før Fyllingsdalen.

– Nå har Arbeiderpartiet tatt ansvar, sa kommende byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) til Bergens Tidende i går, like etter at de nye byrådskameratene hadde sluppet nyheten på en pressekonferanse.

Høyre-byrådets snuoperasjon om å bygge mot vest først handlet mest av alt om å kjøpe seg tid. Utbyggingen mot Fyllingsdalen skulle starte sømløst i tråd med at traseen til Flesland ferdigstilles. Hovedargumentet var at man kunne starte utbyggingen allerede i 2018.

Kunne blitt dyrt

Her lå ingen verdensarvsteder i veien; alt skulle ligge til rette for en konfliktfri utbygging. Men traseen vestover var heller ikke problemfri. Den største hindringen var Jernbaneverkets innsigelse mot å legge traseen gjennom deres tomt på Mindemyren.

Dersom Jernbaneverket skulle trekke innsigelsen, måtte det gjøres plass til å laste og losse på Nygårdstangen. Skulle dette bli mulig, måtte Store Lungegårdsvann fylles i. Dette var en krevende sak som strategidirektør Lars Stendal i Jernbaneverket hevdet kunne ta flere år å gjennomføre.

Bybanesjef Paul M. Nilsen har hele tiden ment at man burde bygge til Åsane først.
– Den traseen er skikkelig utredet. Jeg sa det for ett år siden, og jeg mener nøyaktig det samme nå, uttalte han til Bergens Tidende bare få dager før gårsdagens pressekonferanse.

Trikkelinje over Bryggen

En som har grunn til å glede seg i dag, er Svein Rasmussen. Til daglig driver han det lille enmannsfirmaet Åsane sveis. Engasjementet hans for bybane over Bryggen har vokst frem gjennom hans deltakelse i Facebook-gruppen «Bergen før i tiden», der det har vært en diskusjon om hvilken trikkelinje som tidligere gikk over Bryggen. Da Åsane Tidende skrev om denne tidligere i år, hevdet vi at det var snakk om Nordnestrikken.

– Bildet dere trykket er fra 30-tallet, og viser en trikk som gikk fra Møhlenpris og utover Tyskebryggen, mener Rasmussen, som er født og oppvokst på Løvstakksiden, og var vant med trikken fra oppveksten og like frem til den siste linjen ble lagt ned i 1965.
– Det var en fin av- og påstigning på Danmarksplass, med to «halvmåner», husker han.

Innsynkingen må løses

Poenget hans er at dette viser at det også er historisk belegg for å legge skinnegående kollektivtrafikk forbi verdensarvstedet.

– Bybane over Bryggen er sunn fornuft, mener han.
– Jeg tror at det verken økonomisk eller tidsmessig ville vært mulig å komme i mål med en tunnelløsning.

– Kritikerne sier at bybanen vil ødelegge Bryggen, ikke minst med et stort og tyngende banelegeme?

– Det er ikke tyngden som gjør at Bryggen synker, men Bryggen i seg selv.Med bybane over Bryggen, må man samtidig gripe tak i innsynkingen. Den skjer hele tiden. Alternativet da er at de må pæle hele ytterbryggen utover.

Betongfylte stålrør

Det organiske materialet bebyggelsen i Vågsbunnen og Bryggen står oppført på, brytes sakte ned. «Ulike menneskeskapte inngrep kan påvirke grunnvannsnivået. Setningene kan skade bygninger og anlegg, vegdekket, ledningsnett i grunnen med mer» står det i en byrådssak om grunnforholdene fra november 2012.

– Man bør være forsiktig med å gjøre inngrep her?

– Jeg tror det er mulig. Det nye kontor- og verkstedsbygget i Langarinden er pælet ned i et myrområde med betongfylte stålrør. Det samme kan gjøres på Bryggen.

– Du foreslår å pæle Bryggen opp igjen med stålrør?

– Jeg har ikke noen mening om det, men jeg kjenner til at dette er mye diskutert blant eksperter. Det jeg mener, er at man må gripe tak i problematikken knyttet til innsynking av Bryggen. Dette har foregått lenge.

Bybane langs bryggekanten

– Noen advarer mot en potensiell havstigning. Hva tenker du om det?

– Dersom havet stiger tre meter, har vi nok større problemer enn bybane over Bryggen. Springflo derimot kan stoppe banen innimellom. Det skjer vel en gang hvert annet år, noe som bør være til å leve med.

Et annet argument handler om faren for fotgjengere, spesielt nattestid i helgene, når folk kommer ut fra Bryggens mange skjenkesteder, og med sløret blikk skal finne seg et transportmiddel hjem.

– Løsningen er å legge Bybanen lengst mulig ut mot bryggekanten, og med vern mot fotgjengere, mener Rasmussen.
– Det var en stor blemme å ta hele gatelegemet i Kaigaten i bruk til bybane. Før var dette en fin gate, nå er den nesten folketom.

Kostnadene må på bordet

– Til slutt, du er aktiv i Facebook-gruppen «Bergen før i tiden», som har passert 19.000 medlemmer. Hvordan stiller medlemmene der seg til denne saken?

– Personlig tror jeg at de stiller seg 50/50, kanskje 60/40 for tunnel. Men jeg hadde ikke skiftet mening selv om det hadde vært 90/10.

– Det var vel 90 prosent som en gang mente at Bryggen burde rives?

– Ja, det er sikkert riktig. Jeg har hørt noe lignende. Det er ikke alltid slik at flertallet har rett. I den videre debatten må kostnadene komme på bordet, og man bør se på hva utbyggingen vil gjøre for bydelene rundt.

Rasmussen tror at en tunnelløsning ville kostet flere milliarder ekstra. I tillegg mener han at det er usikkert om Staten ville subsidiert en slik løsning, siden bybanen er tenkt med stopp som ligger i dagen.

– Alt som bygges inn i fjell koster, sier han.
– Se på undergrunnen i London, der rulletrapper sluser deg opp til overflaten. Får vi et slikt system, og det kommer en lekkasje, da er det gjort.

Av

Magne Fonn Hafskor

Relaterte saker