Lokalavis for Åsane og omegn!
  • LYSER KRISE: Det gjelder å få fortalt omverden at man ikke er eldre enn at man kom seg opp på dette fjellet, selv om det faktisk har motsatt effekt. Står du på toppen av et fjell og skåler i champagne, lyser det 40-50-årskrise lang vei, skriver Gjestekommentaren, Kjersti Jørgensen Sandnes. 

Jeg havnet i 40 pluss-fellen

Jeg er 40 pluss. Det er ikke til å stikke under en stol, ei heller til å feie under teppet.

Hadde vi enda vært på 80-tallet kunne jeg muligens ha gjemt det under vegg-til-vegg-teppet. Ikke at det er noe galt å være en 40 pluss’er, jeg liker livet mitt, og har det akkurat som jeg vil ha det. Likevel vil jeg gjerne at omverden skal tro jeg er litt yngre. Ikke dramatisk yngre, et tiår yngre kanskje; «Kjersti, tja, hun er vel i tredveårene hun».

Hvorfor vet jeg ikke, men det er vel ganske innebygget det, at man før fylte 20 år akk så gjerne ville vært eldre, og at man etter 20 år akk så gjerne skulle vært litt yngre.

På arbeidsplassen min jobber jeg sammen med en god del yngre mennesker, uten at jeg legger særlig merke til aldersforskjellen sånn i det daglige. Men da jeg i løpet av dette året frekventerte to 50-årsdager, til min bror og min svigerinne, tok jeg meg selv i å fortelle mine kolleger at jeg skulle på bursdagsfest. Punktum. Rund dag, stor feiring. Punktum. Jeg unnlot faktisk å fortelle at det var 50-årsdager. Og håpet i mitt stille sinn de kanskje skulle tro det var 30-årsdager. Selvfølgelig måtte de spørre, og selvfølgelig måtte jeg ut med det grufulle 50-tallet. Før jeg kraftig poengtere at det var snakk om ganske MYE eldre bror og svigerinne.

Jeg var rett og slett redd for å bli dradd med i dragsuget. Gud forby om noen skulle tro jeg nærmet meg 50.

Det finnes ting som markerer hvor gammel du er, stigmatiserende oppførsel som man bør prøve å unngå, selv om det ikke alltid er så lett.

Som klubb, og jeg går da ikke bare i en, men i to klubber. Er det noe som skriker gammel så er det å gå i klubb. Til og med jeg, som verken syr eller strikker, forbinder likevel ordet klubb med gamle damer i skjørt som sitter sammen mens de syr, strikker, og skravler om naboens nye gardiner. I mine klubber finnes verken garn eller sytråder, men litt snakk om naboens gardiner kan jo forekomme.

En annen ting er å reise på spa. Hører du ofte om venninnegjenger i 20-30-årene som drar på spa? I 20-30-årene har de fleste små barn, de har verken økonomi eller tid til å dra på spa. De som drar på spa er de med voksne barn, de litt eldre… Og så har vi det mest trendy på 40 pluss-siden for tiden: Å bestige et fjell!

Det går ikke en helg uten at du på facebook ser 40- og 50-plussere som har besteget fjell. Rødsprengte og lykkelige står de på fjelltopp etter fjelltopp og skåler i champagne.

Å bestige fjell, igjen kjenne mestringsfølelse, og fortest mulig få det ut på facebook, sånn at alle kan se – hvorfor skulle man ellers orke? Det gjelder å få fortalt omverden at man ikke er eldre enn at man kom seg opp på dette fjellet, selv om det faktisk har motsatt effekt. Står du på toppen av et fjell og skåler i champagne, lyser det 40-50-årskrise lang vei!

For et par helger siden gikk jeg altså i tidenes største 40 pluss-felle. På en helg utførte jeg selve kinderegget i 40 pluss: Jeg dro på KLUBB-tur, var på SPA, og besteg et FJELL. Alt på én helg, og alt behørig dokumentert på facebook og andre sosiale medier. Uten tanke på at jeg gikk i tidenes største 40 pluss-felle, publiserte jeg ut et helt kinderegg på sosiale medier. Se på meg! Jeg går i klubb, er på spa og bestiger fjell! Noe så frustrerende og tankeløst.

Heldigvis har jeg en venninne som er gravid. Og dette kan jeg bruke. Nå planlegger jeg tidenes baby-shower, og denne skal så klart dokumenteres på alle de sosiale mediene jeg forstår meg på. For å prøve å rette opp igjen litt av 40 pluss-fellen jeg havnet i, redde meg inn igjen. Og med det håper jeg å fremdeles bli regnet som en av de litt yngre, «Kjersti, tja, hun er vel i tredveårene tror jeg, var hun ikke nettopp i en sånn babyshower?»

 

 

 

 

Relaterte saker