Lokalavis for Åsane og omegn!
  • SLUTTEN PÅ ET EVENTYR: – Jeg gleder meg vanvittig til å dele den nye platen, det blir som å sette punktum for et eventyr, slik at et nytt kan begynne, sier Myrna Braza. (Foto: Woll Photography)

  • VIL INSPIRERE: – Jeg har lett for å skrive musikk ment for å gi energi, inspirasjon og motivasjon. Ting man har lært i livet. Jeg tar ofte meg selv i å skrive slik, sier Myrna Braza. (Foto: Woll Photography)

  • FILIPPINSK FOLKEDANS: Myrna Braza (til høyre) forteller om en oppvekst fylt av filippinske arrangementer. – Vi øvde i god tid før alle opptredener, og jeg er virkelig stolt av å ha vokst opp med to kulturer, sier hun. (Foto: Privat)

  • SAMMEN PÅ SCENEN: Faren er med som gitarist på nesten alle låtene på albumet, og er ofte med på scenen. – Det er viktig for meg at han er med i musikken min, sier Myrna Braza. Bildet er tatt på Filippinene i fjor sommer. (Foto: Privat)

  • THE SWINGERS I BERGEN: Foreldrene hennes møttes da faren, Benito Braza, spilte på Ugla sammen med bandet The Swingers. – Min mor ble med turneen videre, og de giftet seg tre måneder senere i Nederland, forteller Myrna Braza. Faren hennes leder idag The English Choir i St. Paul kirke, der moren Bente er en av sangerne. (Foto: Privat)

  • MUSIKK OG WORKOUT: Musikk var like normalt som å puste i Myrna Brazas oppveksthjem. – Legg merke til nunchaku på veggen. Jeg husker at far pleide å trene med dem ute på terrassen, sier Myrna Braza. (Foto: Privat)

  • FESTIVALKONSERT MED EGET BAND: Myrna Braza var korist for Noora Noor på Quartfestivalen i 2004. Året etter stod hun på scenen på Plenen med eget band. – En av mine største drømmer hadde gått i oppfyllelse, og det uten engang å ha sluppet noe musikk, minnes hun.

  • MØTTE FARENS MUSIKERVENNER: Under ferieturen til Filippinene i fjor sommer fikk Myrna Braza møte og spille sammen med mange av musikerne som faren tidligere hadde reist rundt med. Faren sitter i midten på bildet med hvit skjorte og sixpence, med Myrna Braza stående bak. – Det var virkelig stort for meg, og noe av det fineste jeg har opplevd, forteller hun. (Foto: Privat)

  • KLAR FOR OPPTREDEN: Talentkonkurranser er veldig vanlige i den filippinske kulturen, og å vise frem talentet sitt er den største selvfølge fra tidlig alder. – Det filippinske publikummet er helt fantastisk, og man får gjerne applaus fra første tone man synger, forteller Myrna Braza. (Foto: Privat)

  • ALBUM MED SJELFULLE HISTORIER: – Albumet inneholder 11 sjelfulle historier som jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i, sier Myrna Braza.

En popstjerne fra Flaktveit

På valentinsdagen 14. februar slipper Myrna Braza sitt andre album, The Story of I. Til Åsane Tidende forteller hun gjerne om oppveksten i Kråvasslia, der hun fikk dyrke sine to store hobbyer; musikk og ridning. Men ikke alt var glede.

Gjennombruddet hennes kom allerede i 2003, da hun sang på Spetakkel-singelen Kem rocker. Siden har hun gitt ut en rad med singler, debutplaten Free as a Bird, EPen Moments, samt at hun har eget plateselskap sammen med tidligere Spetakkel-kollega og nåværende ektemann Tom «Tomtom» Haugland.

Vonde minner

Sist så vi henne i Ylvis-brødrenes nye musikkvideo A Cappella, som handler om å bruke flerstemt sang som våpen for å stoppe mobbing i skolegården. Ingen dum idé, faktisk; det minner litt om hvordan den tidlige hiphopkulturen klarte å få folk til å utfordre hverandre med ordkamper og dansekonkurranser i stedet for med voldsbruk.

Dette er også en sang som vekker til live vonde minner fra Myrna Brazas tid som elev ved barneskole på Flaktveit, der mobbingen hun og søsteren ble utsatt for var så ille at foreldrene flyttet dem til St. Paul skole i Bergen sentrum.

– Det var ikke bare på skolen, men også i nærmiljøet, forteller hun.
– Jeg husker godt opplevelsen av å være annerledes, det å ha mørkere hud enn de andre uten å skjønne at det var «feil». Det ble etter hvert noen slåsskamper på skolen.

Fikk bank

– Slåss du?

– Vi ble banket. Men til slutt tok vi igjen, jeg og min søster. Det var ikke så populært. Jeg husker en episode, der vi ble kastet flasker etter mens vi gikk nedover mot Ulvedalen torg. Da var jeg syv år. Foreldrene våre flyttet oss derfor til St. Paul skole. Da var jeg plutselig byjente, selv om vi fortsatt bodde på Flaktveit.

– Hadde du venner på Flaktveit?

– Ja, og det har jeg fortsatt. Jeg var ridejente, og fikk mange venner i det miljøet. Vi eide en ponni selv. Jeg var dressurrytter, mens min søster drev med sprangridning. Hesten vår var en ener i begge øvelser, så vi var med på mange stevner, og vant mange premier. Hjemme i stuen hadde vi en hel vegg med rosetter og pokaler.

En stille samtale

– Hva fikk du igjen for dette selv? Hva ga det deg?

– Det var bare; du får et bånd med disse svære dyrene. Du må ta vare på dem. Fra ridesenteret på Hjortland er det en bakke opp mot Flaktveit. Der red vi opp i full galopp, og luntet ned igjen.

– Det er kloke dyr?

– Ja. Jeg tror de forstår oss mennesker; at de plukker opp energier. Det er ikke alltid du trenger å prate med noen for å føle deg bedre. Du kan også ha en stille samtale med en hest.

Når det gjelder mobbingen hun ble utsatt for, har hun ikke så mye mer å tilføye. Ikke fordi hun ikke vil, men fordi hun ikke lenger husker så mye av det.
– Jeg kjente på det i ungdomstiden, men har nok senere fortrengt mye av det. Det er en form for beskyttelse, tror jeg.

Har opplevd rasisme

– Er du bitter?

– Vel, huden min er fortsatt mørk, har jeg oppdaget, smiler hun.
– Jeg har opplevd mye rasisme gjennom årene. Da jeg var liten, ble jeg mobbet fordi jeg så annerledes ut. Jeg ble ikke bitter, men det er noe med å være oppvokst i to kulturer. Følelsen av å være verken eller har vært veldig ekkel.

«Er du en sånn en, du, et resultat av slik multikulturalisme. Du burde komme deg tilbake dit du kommer fra» fikk hun høre fra nabobordet en gang hun satt på kafé inne i byen sammen med en venninne.
– Da ble jeg helt lamslått, og klarte ikke å svare noe tilbake. Jeg velger heller å omringe meg med mennesker som jeg vil ha i livet.

Myrna – Anything

Ikke selvbiografisk

Det er tydelig at det plager henne å prate om dette. Myrnas åpne og glade ansikt får et drag av tristhet over seg, omtrent som hun drar et lokk over noe av den boblende entusiasmen som kjennetegner henne. En dag vil nok dette komme ut gjennom musikken hennes også, men ikke denne gangen - selv om noe av det nok pipler frem gjennom en litt sår klang i den flotte soulstemmen hennes. Tittelen på platen, Story of I, høres også noe selvbiografisk ut, men slik er det ikke.

– Nei, platen er ikke historien om meg, tittelen er mer ment som en bevisstgjøring av hva du legger fra deg når du ikke lenger er her, forklarer hun.
– Kanskje det er fordi jeg er blitt eldre. Jeg er 32 år, og tenker nok mer nå på det å legge igjen noe jeg vil huskes for, hvordan jeg kan «make a difference», og være et godt menneske. Det er det låten Story of I handler om, og jeg tenkte at det også kunne være en fin tittel på platen.

Kjærligheten er livet

– Du vil vel også bli husket for musikken?

– Ja. Jeg merker at jeg har lett for å skrive musikk ment for å gi energi, inspirasjon og motivasjon. Ting man har lært i livet. Jeg tar ofte meg selv i å skrive slik, sier hun.

– Da jeg begynte å skrive låter, var det mye i dagbokform. Det er det blitt mindre av, jeg skriver ikke lenger så mye om konkrete hendelser, heller mer generelt slik at folk kjenner seg igjen. Noen låter er veldig personlige. «Anything» handler om at kjærligheten er livet. Alle sier at det er en klisjé, og jeg er ikke uenig i det. Det er en klisjé fordi det er slik det funker.

Låten er adressert til hennes egen store kjærlighet, Thomas «Tomtom» Haugland, som tidligere spilte i rapgruppen Spetakkel sammen med Gunnar «Gest» Greve, Petter «Piddi» Andre Zweidorff, Trond «Trost» og Even «DJ Leven» Eriksen.

– Ble du kjent med ham da du sang med dem?

– Nei, det var før det. Første gangen jeg traff ham, var jeg 15 år.

Ti år sammen

Dette var i 2000, da hun skulle synge på en låt sammen med en lokal rapper, og Thomas Haugland var produsent. De ble kjærester i 2006, og kan feire ti år sammen på valentinsdagen 14. februar. Dette feires med plateslipp av det nye albumet, som mest av alt er et samarbeidsprosjekt mellom de to.

– Musikk er livet vårt, og vi gjør dette sammen som partnere. Vi har laget all musikken sammen, spilt den inn og mikset den, og vi gir den ut på vår egen label, Tomtom og Braza.

Musikalsk spiller hun en form for neosoul, egentlig et ganske intetsigende begrep som brukes som samlebetegnelse på moderne artister som D’Angelo, Erykah Badu, Jill Scott, Maxwell og John Legend.

– Jeg er ikke så sjangerbevisst. Alle rundt meg sier at det er neosoul, men det får være opp til lytterne å avgjøre. Den nye platen har litt mer funky vibe i sounden enn den forrige, og er litt mer pop.

Bandprosjekt for jenter

Problemet med å være så inne i egen musikk, er at hun ikke får mulighet til å høre på så mye annet.

– Jeg bruker mye tid på å skrive låter, når jeg ikke gjør det, lytter jeg på egen musikk, og dersom jeg vil på konsert, kolliderer det gjerne med at jeg skal spille selv, sier hun.
– Heldigvis oppdager jeg mye ny musikk gjennom sangelevene mine. Jeg har åtte elever, i tillegg til at jeg coacher en vokalgruppe i Fana kulturhus.

Hun leder også Lipstick Music; et bandprosjekt for jenter der målet er å få flere jenter ut i musikkbransjen.
– Det er veldig inspirerende å holde på med dette. Noen av bandene har fått spillejobber, og jeg tror at noen av de jentene som jeg gir privatundervisning til vil bli oppdaget i løpet av de neste ti årene.

– Har du tatt noe musikkutdanning selv?

– Ingen. Jeg er selvlært, og føler at jeg har tatt over stafettpinnen fra min far, Benito Braza.

Ylvis – A Cappella (feat. Myrna Braza)

Oppvokst med musikk

Faren kommer fra Filippinene, der han spilte gitar i et coverband med det norskklingende navnet The Odds and Evens. Senere reiste han på Europa-turné med bandet The Swingers. De spilte blant annet på gamle Ugla i Bergen, og der ble han kjent med Myrnas mor. Hun ble med videre på turneen, de giftet seg, og feiret nylig 36-års bryllupsdag. Han har vært en slags mentor for datteren, og spiller gitar på flere av låtene hennes.

– Musikk er et must i den filippinske kulturen, forteller hun.
– Alle skal synge karaoke, selv på en vanlig lekeplass eller på en vennefest. Det å høre folk synge er like naturlig som å puste. Det er også veldig vanlig med talentkonkurranser, både i sang, musikk og dans.

Det filippinske miljøet i Bergen er ganske stort og levende, og det var også på et arrangement der at hun fikk oppleve å stå på en scene for første gang. Da var hun syv år gammel.

– Dette var en del av min hverdag i hele oppveksten. Alle setter stor pris på det. Så det er veldig herlig å opptre i det filippinske miljøet.

Tiden med Spetakkel

– Hvordan kom du med i Spetakkel?

– Jeg kjente de fra før, og Gunnar spurte om jeg ville være med. Dette var i en periode av livet der jeg hørte mye på Wu Tang Clan. Method Man er fortsatt min favorittrapper.

– Hva var bra med Wu Tang?

– De rappet rett fra hjertet. Låtene var ikke alltid så fengende, men det var direkte, og jeg likte måten å skrive på. Hiphop og soul går litt sammen.

– Rapper du selv?

– Den gangen gjorde jeg det. Jeg digget Lil Kim.

Myrna Braza bidro sterkt på Spetakkels selvtitulerte debutalbum fra 2003. Hun var med på hele innspillingsprosessen, skrev refrenget til Innsikt over makt, og sang på tre av låtene: Kem rocker, Slaglinjelaget (sammen med Akron) og Bror av Piddi (tilegnet  Petter «Piddi» Andre Zweidorffs bror, som døde).

Spetakkel – Kem rocker

Satte bergensk rap på kartet

– Var dere overrasket over suksessen?

– Ingen i Spetakkel hadde troen på Kem rocker. «Kan vi ikke droppe den låten» sa de.
Heldigvis innså plateselskapet at dette var låten som ville dem kjent.

– Det var en vanvittig gøy tid. Det var jo spetakkel, gruppen levde opp til navnet. Tomtom var nok dem roligste av de. Vi satte bergensk rap på kartet, og åpnet opp for å rappe på bergensdialekt.

– Bergensk egner seg kanskje bedre til å rappe på enn å synge?

– Ja, det er ikke så lett å synge på bergensk. Jeg synes det er flottere med nynorsk.

– Gjør du det?

– Nei, men har lyst til å prøve; men da må jeg ha hjelp med teksten. Jeg satte ikke pris på nynorsk da jeg gikk på skolen.

Tolket Prince

– Du er med på Christopher Falcks hyllestplate til Prince, Shockadelica. Er du fan?

– Jeg elsker Prince, men det er litt flaut å bli minnet på Shockadelica-platen. Jeg valgte å synge Gett Off, som er en utrolig drøy låt.

– «23 positions in a one-night stand»?

– Hehe. Ja, nettopp.

– Hva er det med Prince?

– Å, det er lekenheten i musikken, det er så in your face. Det at du tør å vise at du er grisegod i noe; det er en attitude i det. Dessuten er han en vanvittig flink vokalist, gitarist - og liveartist.

– Så du ham i Vestlandshallen i 2010?

– Ja, billettene var dyre, men verdt hver krone. Jeg husker han spilte Shhh, en sløy ballade som begynner med en tøff trommesolo. Thomas har hatt den som ringelyd i alle år.

– Nå kan han kanskje bytte den ut med en av dine låter?

– Hehe. Det må han gjerne. Jeg gleder meg vanvittig til å dele den nye platen, det blir som å sette punktum for et eventyr, slik at et nytt kan begynne.

Myrna Braza – My Cocaine (live i London, 2014)

 

Av

Magne Fonn Hafskor

Myrna Braza: Story of I

– Albumet inneholder 11 sjelfulle historier som jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i, derfor valgte jeg å kalle det «Story Of I». Historiene er ikke bare mine, sier Myrna Braza, som her går gjennom det nye albumet, låt for låt.

 

  1. Hit Me: – Usikker på deg selv, drømmene dine og trenger en skikkelig pep-talk? Hit Me er en fønki, groovy låt som handler om å takle utfordringer og motgang.

 

  1. Story Of I: – Hvem er «jeg»? Da jeg skrev denne, tenkte jeg på hvem og hva som betyr noe for meg, og hvordan jeg selv vil bli husket. Hva er din historie når du er kommet til livets ende?

 

  1. Natural High: – Kul klubblåt som handler om at man endelig har funnet kjærligheten og er høy på forelskelsen.

 

  1. Beautiful: – Fønki festlåt og en hyllest til mitt fine publikum – fordi de er så vakre.

 

  1. Bubble: – Laidback «cool» sang. Noen ganger når livet byr på utfordringer og motgang, så har man bare lyst å være i fred, gjemme seg i boblen sin og bli der til stormen gir seg.

 

  1. Naked: – Gospelsoul-ballade som handler om å være i en usikker og sårbar situasjon der man leter etter motet og styrken til å følge drømmene sine. Det krever gjerne mer enn ett forsøk, og man går på trynet flere ganger, men man gir aldri opp.

 

  1. Anything: – Den mest personlige kjærlighetsballaden min, og en søt fortelling om ekte kjærlighet.

 

  1. So Simple: – Jazzy soulpoplåt om å sette pris på de små tingene i livet.

 

  1. Never Meant To Be: – Humoristisk og fønki sang om et forhold som gikk skeis og måten å takle det på.

 

  1. Unstable: – Bluesy sang om at det må være lov å vise følelser. Av og til blir man litt ustabil, man er tross alt ikke laget av stein.

 

  1. Do What You Love: En oppfordring til alle: Elsk det du gjør og gjør det du elsker! Så skal du se hvor mye mer lykkelig du blir.

 

Det nye albumet slippes digitalt på valentinsdagen 14. februar. Myrna holder releasekonsert på Lille Ole Bull fredag 26. februar.

Relaterte saker