Lokalavis for Åsane og omegn!
  • TILBAKE PÅ FLAKTVEIT: Christian Olowo fra Flaktveit er tilbake på hjemtraktene etter innspillingen av Anno som i disse dager vises på NRK. – Anno var en utrolig opplevelse, sier han til Åsane Tidende.

Dro 480 år tilbake i tid:

– Alt ble ti ganger sterkere

Flaktveit-mannen Christian Olowo dro tilbake til 1537 i Anno. – Glede, sorg, sult og alle andre følelser ble ti ganger sterkere. Utrolig gøy å få oppleve, sier han.

Christian Olowo fra Flaktveit er en av årets 14 deltakere i tv-serien Anno som hadde premiere på NRK mandag kveld. Årets utgave har blitt spilt inn på Erkebispegården i Trondheim, og året er 1537.

– Det var skikkelig godt å se gjengen igjen. Vi ble godt sammensveiset under innspillingen, og hadde det utrolig kjekt sammen fra dag én, forteller Olowo.

Han legger til at det samtidig var rart å se seg selv på tv.

– Jeg var veldig spent. Vi ble filmet fra morgen til kveld hver eneste dag, og dette skal klippes ned til tre episoder i uken. Det gikk heldigvis bra, smiler han.

Savnet morgenkaffen

Å leve i 1537 betydde store endringer i dagliglivet for deltakerne som er vant med dagens teknologi og hjelpemidler.

– Hele dagen måtte planlegges, og vi måtte gjøre alt selv. Til frokost kunne vi for eksempel ikke bare forsyne oss med mel. Det måtte vi kverne selv. Alt av kjøtt måtte også klargjøres før vi kunne koke eller steke det, forteller han.

De første tingene Olowo følte at han manglet da han kom til år 1537 var morgenkaffen og musikk på øret.

– Jeg hører alltid på musikk når jeg har fri. I tillegg er jeg avhengig av å få en kopp kaffe hver morgen. Dette var derfor de første tingene jeg merket på kroppen.

– Samtidig tilpasset vi oss kjapt, og fikk raskt nye vaner, legger han til.

Tvunget til kommunikasjon

Hygienen var også betydelig annerledes for 480 år siden.

– Vi hadde selvsagt ingen dusj, men var heldige som fikk tannkoster. Det tror jeg ikke det var så mange som hadde på den tiden, sier han.

Olowo fryktet at de alle ville komme til å lukte virkelig ille etter en stund.

– Det gikk overraskende bra. Det var akkurat som om kroppen vasket seg selv, sier han.

36-åringen fremhever at han sitter igjen med ekstremt mange inntrykk etter Anno.

– Jeg kunne ha pratet om opplevelsene fra tiden i Trondheim hele dagen, forteller han.

Under Anno ble deltakerne tatt tilbake til en tid lenge før teknologien.

– Det førte til at vi ble tvunget til å kommunisere med hverandre. Det var ingen støy, og vi måtte underholde oss selv og finne på ulike leker, minnes Flaktveit-mannen.

En dag satt han inne på kjøkkenet med flere av de andre deltakerne.

– Det var tidlig på morgenen, og vi hadde akkurat tent opp bål i peisen. Linn Elise sang låten «Har du fyr» for oss, og på grunn av settingen ble det en helt magisk opplevelse. Jeg fikk frysninger, og virkelig koste meg da hun sang for oss, forteller han.

Olowo tror at folk satte mye mer pris på det de hadde i gamle dager.

– Under Anno ble alt av følelser ti ganger sterkere. Det var en utrolig flott opplevelse, sier han.

Mørk hud og norsk blod

Det er flere årsaker til at Olowo meldte seg på realityserien på NRK.

– Jeg har alltid vært interessert i historie. I tillegg synes jeg det er kjekt å få arbeide med hendene, og ikke minst lære nye og vanskelige ting. Utfordringer tiltaler meg, sier han.

Videre ønsket 36-åringen å vise hele Norge at det finnes mennesker med mørk hud som har norsk blod i seg.

– Det er viktig for meg å formidle dette til det norske folk. Da jeg vokste opp her på Flaktveit var det flere barn med ulik etnisitet i nærmiljøet, men det var aldri snakk om at noen var utlendinger. Det var først da jeg møtte eldre mennesker at jeg følte meg annerledes, forteller han.

Han husker spesielt en episode fra da han var syv eller åtte år. Han og kameratene hadde lekesloss, og en av guttene hadde skadet seg.

– Moren hans pekte på meg og sa: «Du må komme deg til helvete tilbake dit du kommer fra».

– Jeg skjønte ikke hva hun mente den gangen. Jeg er tross alt født og oppvokst på Flaktveit. Episoden sitter i meg ennå, forteller han.

36-åringen legger til at han likevel opplever at fremmedfrykten er sterkere i dag.

– Jeg heter Christian og er norsk. Likevel får jeg spørsmål om jeg er muslim og om jeg spiser svin. Mange er skeptiske til oss som er mørke i huden, men vi er akkurat som alle andre, sier han.

En grubler

Opplevelsene i barndommen gjorde at Olowo tidlig fikk øynene opp for sosiale settinger.

– Da jeg til tider kunne føle meg litt utenfor lærte jeg kjappere å lese andre mennesker. Jeg har nok blitt en grubler, og jeg analyserer veldig mye, forteller han.

Olowo sier at oppveksten på Flaktveit har bidratt til at han trivdes utrolig godt på Anno.

– Jeg har blitt en menneskekjenner, og det var nyttig da jeg skulle bo sammen med det som da var 13 ukjente mennesker under totalt andre forhold enn det noen av oss er vant med fra nåtiden, sier han.

På Erkebispegården i Trondheim fant alle fort «sin» plass i gruppen.

– Jeg var nok en av dem som tok på meg mye arbeid. I tillegg heiet jeg litt ekstra på dem som ikke hadde det så bra, forteller Olowo.

Han legger ikke skjul på det kunne være tøft under oppholdet.

– Vi ble filmet fra morgen til kveld. I tillegg kjente vi på sult, og ikke minst var vi ofte slitne etter mye hardt arbeid. Videre ønsket selvsagt alle å vise seg frem fra sin beste side, sier han.

Få timer søvn

I forkant var han ikke bekymret for maten, men mest for at han ikke skulle få nok søvn.

– Jeg kan gå lenge uten mat selv om jeg er i fysisk aktivitet, men søvn har jeg alltid følt at jeg må ha for å kunne yte best mulig, sier han.     

Etter bare får dager i 1537 reagerte imidlertid kroppen hans på at han ikke fikk i seg nok salt.

– Det førte til at alt vann gikk rett igjennom kroppen. Hver natt bråvåknet jeg derfor av at jeg måtte på do. Ikke bare litt. Jeg måtte løpe, og det hendte ofte at jeg var redd for å ikke rekke toalettet, sier han og ler.

Lite søvn og tøffe oppgaver var en del av dagene under Anno-innspillingen.

– Likevel hadde vi det ufattelig kjekt. Teamet var fantastisk! Det har mye å si, og selv med tunge og til tider ekle arbeidsoppgaver så koste jeg meg virkelig, sier han.

Kujur til middag

Under premieresendingen fikk deltakerne i oppgave å rense skinnfeller.

– Noen av dem lå i hønsemøkk, og dette måtte vi skrape bort. Vi fikk små sår på fingrene og møkk under neglene. Etterpå skulle vi spise, sier han og minner om at hygienen ikke var på topp.

Maten ble også en spesiell opplevelse for deltakerne på Anno. I den første episoden spiste de kujur.

– Vi hadde verken kjøleskap eller salt, og måtte derfor enten lage middag av dette eller kaste maten, sier han.

Olowo forteller at det fremdeles var melk i jurene da maten skulle tilberedes.

– Da vi tok tak i kjøttet for å skjære i det tøt det ut melk og fett. Lukten var ekstremt kvalmende. Den var helt grusom, minnes han.

36-åringen synes imidlertid det er vanskelig å beskrive hva kujur smaker.

– Nei, det er som konsistensen av blekksprut inni kylling. Det smakte ikke godt, men vi fikk i alle fall i oss proteiner, sier han med et smil.

En av tingene Olowo tar med seg fra Anno er at de lærte å utnytte alle ressursene de hadde tilgjengelig.

– Det gjaldt uansett om det var mat eller utstyr, forteller han.

Olowo er fornøyd med å ha meldt seg på Anno.

– Dette har vært en fantastisk ferie det ikke er mulig å kjøpe for penger. Jeg har fått nye venner, og har lært mye av å tilbringe tid i 1537, avslutter 36-åringen fra Flaktveit.

Av

Nina Johnsen

nina@aasanetidende.no

Relaterte saker