Lokalavis for Åsane og omegn!
  • – NOE MÅ GJØRES: Sondre Båtstrand (t.h.) og Arild Hermstad håper på drahjelp i Stortinget. De ønsker et enda sterkere fokus på forsøpling i årene som kommer.

MDG-politikere stilte muntlig spørsmål til byutvikling-byråd:

Nekter å akseptere den massive forsøplingen

– Kanskje barrieren for å bøtelegge forsøplerne bør være mye lavere, sier stortingskandidat Arild Hermstad (MDG).

Åsane Tidende omtalte i starten av måneden den ekstreme forsøplingen i og rundt Liavannet, hvor vi blant annet fant et toalett, bilbatteri, og vanvittige mengder av plast og annet søppel.

Reaksjonene fra leserne var store. Nå har saken også engasjerte politikerne.

– Det trengs en holdningsendring, og det er noe som må skapes over tid. Det finnes jo en lov som sier at politiet kan bøtelegge forsøpler, men den blir sjeldent, eller aldri håndhevet, fortsetter Hermstad, tidligere leder for Fremtiden i Våre hender, og toppkandidat for MDG i Hordaland for stortingsvalget til høsten.

Vi treffer han på befaring rundt Liavannet sammen med gruppeleder i bystyret, Sondre Båtstrand (MDG).

– Kanskje barrieren for å bøtelegge forsøplerne bør være lavere. Vi kan ikke ha det slik, for det ser dessverre helt forferdelig ut rundt vannet, som jo er et utrolig fint turområde i Åsane, sier Hermstad, som er oppvokst like ved Liavannet.

– Hvorfor ikke gi bøter?

Hermstad mener forsøpling, i alle fall av den graden som har vært tilfelle ved Liavannet, like fullt er et lovbrudd.

– Klart at dette er en utfordring i forhold til håndheving, men både kommunen og bedrifter som har mye søppel på sin tomt som i dette tilfellet, bør gripes tak i. Hvorfor ikke gi bøter på lik linje med bøtene som blir gitt til dem som sniker på bussen, spør han.

Han er uansett klar på at temaet er verdt å kjempe videre for når nye politiske agendaer skal formidles i valgåret.

– Vi må vise at vi ikke ønsker å ha det slik. Vi har kommet med flere forslag, blant annet å øke avgiften på plastposer, men også på pant, uten at det er ført frem. Men vi trenger litt drahjelp fra Stortinget, påpeker han.

– Vi må fortsette å ha fokus på denne problemstillingen, og kanskje næringslivet i Åsane kan være villige til å bidra på en eller annen måte. Å engasjere idrettslag til å plukke boss kunne vært en start, og et viktig signal, foreslår Hermstad.

Stilte byråd-spørsmål

Sondre Båtstrand og Lillian Wangberg (Ap) stilte muntlig spørsmål til byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti, 20 april, med oppslaget vårt 5. april som utgangspunkt.

Byråden svarte slik på problemstillingen:

«Kortversjonen av §19 første ledd nr. I i forskrift om politivedtekt for Bergen er at det er forbudt å kaste avfall på, utover eller like i nærleiken av offentlig sted. Dersom avfallet det vises til er like i nærheten av turområdet er det kommunens oppfatning at den nevnte forskrift omfatter det aktuelle tilfelle»

«Utfordringen er likevel at § 3 jf. § 2 i den sentrale forskrifta om kommunal handheving av politivedtekter, fastsetter at overtredingsgebyr for brudd på §19 skal ilegges den som er ansvarlig for tilgrisingen — noe som det nesten alltid, er vanskelig å dokumentere. Derfor har kommunen i liten grad gjort bruk av forskriften, fordi det i praksis innebærer at de som forsøpler må tas på fersk gjerning eller det må foreligge håndfaste bevis for at vedkommendestår bak forsøplingen»

«Forurensningsloven ser ut til å ha tilsvarende innretning og problematikk; da § 28 fastsetter forbud mot forsøpling, og at den som har brutt forbudet skal sørge for nødvendig opprydding.

Med mindre kommunen da kan dokumentere hvem som er ansvarlig for forsøplinga i dette tilfelle, ser det ut til at grunneier og/eller forvalter av området blir definert som ansvarlig med utgangspunkt i annet regelverk/hjemler, som forvaltes av Etat for helsetjenester.

På bakgrunn av spørsmålet som her er stilt vil byråden få vurdert forholdene langs Liavatnet som er aktuelle tiltak der det er behov for opprydding»

– Trist

– Det er trist å se hvordan det ser ut, og jeg har utfordret byråden til å ta grep, presiserer Båtstrand.

Både Båtstrand og Hermstad er uansett glade for at det kan ha kommet noe godt ut av saken med hvalen på Sotra som måtte avlives. Den hadde over 30 plastposer i magen.

– Jeg tror egentlig at veldig mange engasjerer seg i temaet rundt forsøpling, og spesielt plastavfall. Saken med hvalen har vært mye i søkelyset, og bevisstgjort flere på problemstillingen rundt å kaste fra seg boss.

Over åtte millioner tonn med plastikk havner i alle verdens hav årlig, ifølge FNs miljøprogram.

– Vi har et stort fokus på dette, og vi maner til å bruke mindre emballasje, og mindre plast generelt. Også produsenter har et ansvar her, og alle må dra i samme retning og ville mer dersom vi skal klare å redusere bruken av plast, oppsummerer Hermstad.

Av

Erik Madsen

erik@aasanetidende.no

Relaterte saker