Lokalavis for Åsane og omegn!
  • VISER VEI: Førerhunden «Angus» hjelper Oddny Karie Jensen når hun er ute og går. Hjemme i huset sitt kjenner hun hver krik og krok, så der er det ikke så nødvendig som når hun er ute på ukjente steder. Jensen og Angus går stort sett overalt i Åsane.

– Jeg stoler hundre prosent på førerhunden Angus

Førerhunder har normalt en aktiv tjenestetid på ti år. Etter hunden har fylt tolv år, får man ikke grunnstønad for dem lenger, og de blir strøket fra førerhundlisten. Man plasserer da gjerne hunden hos familie eller andre bekjente. – Jeg har tre barnebarn som lurer fælt på når jeg får ny førerhund, for da skal de ha Angus (8), forteller Jensen.

I Haukadalsbotn står en dame med hvit stokk og hund i sele. Det er Oddny Karie Jensen. Hun har øyesykdommen ritinisk pigmentosa, det vil si at hun ser litt forskjell på lys og mørke, men at hun ellers er helt blind.
– Det starter som regel med at du mister nattsynet, at synsfeltet innsnevres og til slutt har du bare et skarpsyn som ser i tunnel. Sidesynet forsvinner gradvis, forklarer Jensen som ble rammet av øyeskdommen allerede som niåring.

Den første i rekken

I desember 1982  fikk Jensen sin aller første førerhund. Da var hun 21 år og hadde blitt mor til en liten jente.
– Den gangen hadde jeg mye bedre syn enn jeg har i dag, men jeg manglet nattsyn. Jeg fant ut at dersom jeg skulle ha mulighet til å følge veslejenten vår til ulike aktiviteter mens hun vokste opp, så burde jeg  få meg en førerhund som kunne hjelpe meg, forteller Jensen.

Hun husker godt at den første førerhunden, golden retrieveren ”Totto”, gjorde en kjempejobb.

– Øyelegen hadde gitt meg beskjed om at jeg ble blind, og da ville jeg gjøre det jeg kunne for å være trygg i trafikken. Og hunden gjorde en kjempejobb, med barnevogn og det hele, forteller Jensen som hadde ”Totto” hos seg i ti år.
Førerhunder har normalt en aktiv tjenestetid på 10 år. Etter hunden har fylt 12 år, får man ikke grunnstønad for dem lenger, og de blir strøket fra førerhundslisten. Man plasserer da gjerne hunden hos familie eller andre bekjente. Noen velger også å levere den firbente og til en førerhundskole i Oslo. (Norges Blindeforbund, Lund hundetjenester eller Lions førerhundskole). Det kan også være at forverten ønsker seg hunden tilbake når den er blitt ”pensjonist”

– Jeg har tre barnebarn som lurer fælt på når jeg får ny hund, for da skal de ha Angus (8), ler hun mens hun klør den åtte år gamle labradoren bak øret.

Avgjørende kommunikasjon med hunden

Når man skal ha ny førerhund begynner man på nytt hver gang. Først er man på opptrening tre uker i Oslo, deretter trener man fem dager hjemme og lærer hunden plassen de skal gå.
– Det er svært viktig at en fortsetter å terpe på det selv etter at hunden har blitt lært en ting, at man ikke lar det skli ut. Som å gå fint i bånd, gå i sele og ikke gå bort til andre hunder forklarer Jensen.

Hun legger til at førerhunden er ferdig opptrent når man får den. Den tre uker lange opptreningen er for at eier skal læres opp til å bruke hunden, bli kjent med den og kjenne hvordan den er i trekket.
– Når man er ute og går skal man ha et visst trekk i selen for å kjenne bevegelsene til hunden. Det er helt fantastisk at man som blind helt uproblematisk kan gå forbi vanndammer, skilt, barnevogner og hindringer på fortau, uten å dunke borti noe, synes hun.

Dersom Angus møter på en hindring på fortauet for eksempel, så går han helt frem til hindringen og stopper helt opp der slik at Jensen kan kjenne etter med hånd, fot eller (stokk som hun bruker i tillegg) hvorfor hunden har stoppet opp. Dammer går Angus bare rundt. Da merker Jensen at den svinger ut og inn, og beveger seg deretter.

– Med en førerhund kan man gå ut når man vil, man trenger ikke spørre andre. De er alltid like glade når du finner båndet og spør om du skal gå på tur, det spiller ingen rolle om det er regn eller sol. Jeg tar tak i snuten hans og trer selen inn over hodet hans. Da slipper han få seletøy i munnen, smiler Jensen.

Grei ferdsel i nordre bydel

Når førehundene går til dør på kommando, legger de hodet under dørhåndtaket slik at det blir lett for eier å finne veien inn. Ved ferdsel ute i trafikken, kan man også gi hunden muntlig beskjed om å gå til overgangsfelt, til fortau, holde kant i landevei.
– Når hunden går på ytterste del av asfaltkanten for veien, går du trygt i trafikken. De kan også lære å gå til postkasse, buss, butikk og eventuelle andre lokasjoner du setter ord på, forteller hun.

Gjennom førerhundklubben vet hun om fire andre beboere i Åsane bydel som bruker førerhund. Hun tror de er enige med henne om at Åsane er forholdsvis godt tilrettelagt for synshemmede.
– Her har vi ikke de nedsenkede fortauskantene. Kommer man frem til en fortauskant, så er det en kant man kan gå opp på, i alle fall der jeg ferdes, uttaler Jensen.

Hun fortsetter med å si at  hunden hennes løser godt oppgavene med å gå forbi hindringer.
­– Det var fantastisk første gang jeg fikk førerhund og opplevde å kunne gå fritt uten å gå på et skilt og diverse. Det er mye vanskeligere å ferdes ute bare med stokk, synes jeg.


Les hele saken i papirutgaven av Åsane Tidende eller kjøp e-avis.

Av

Vibeke Blich

Relaterte saker