Lokalavis for Åsane og omegn!
  • MINNER FRA KIRKEBRANNEN: – Jeg våknet av at brannsjefen ringte meg. Han fortalte da at Åsane kirke sto i brann. Det som møtte meg var et forferdelig syn: full tenning og flammer som sto høyt oppetter kirkeveggene, sier tidligere sokneprest Magne Utle.

     

– Det var helt vilt

– Klokken halv tre, natt til julaften i 1992, ringte brannsjefen og fortalte meg at Åsane kirke sto i brann, forteller tidligere sokneprest Magne Utle.

Det er natt til julaften i 1992. Utle er sykemeldt grunnet kraftig influensa, og i dyp søvn.
– Jeg våknet av at brannsjefen ringte meg. Han fortalte da at Åsane kirke sto i brann. Først tenkte jeg: Vi kan ikke gjøre noe. Men så skjønte jeg at vi ikke ville klare å sove videre, forteller den nå pensjonerte soknepresten.

Merkeligste stabmøte

Utle minnes at han og konen sto opp midt på natten og kledde på seg.
– Jeg ringte et par av de andre prestene, kirketjener og organist. Så dro vi sammen opp til kirken.
Vel fremme ble han møtt av et forferdelig syn: full tenning og flammer som sto høyt oppetter kirkeveggene.
– Det var helt vilt, konstaterer Utle.

Ønsket ikke julefred

Den skyldige viste seg å være Varg Vikernes, også kjent under navnet «Greven».
– Det har blitt sagt at han kom kjørende fra Vågsbotn mot Nyborg, og at han hørte på radioen. Der ble det ytret et ønske om en god og fredelig jul, forteller Utle.
Han opplyser at det var blitt installert flombelysning på kirken, for først gang.
– Hadde det ikke vært for det lyset, ville han nok ikke ha fått øye på kirken. Vikernes gikk deretter inn på bensinstasjonen, kjøpte bensin, dro opp til kirken og kom seg inn, forteller Utle.

– Han ville ikke være med på freden, så han brente ned kirken. Han hadde jo andre idealer, satanist som han var.

Ifølge Utle ble det gjort en del forskning på satanisme i kjølevannet av kirkebrannen.
– Det var flere kirkebranner, og jeg husker at det ble arrangert seminarer om satanisme for å få kunnskap om hva dette dreide seg om.

Stikker dypt

Utle forteller at det var mange som besøkte den nedbrente kirken i romjulen.
– Det ble valfarting til tomten både på julaften og de videre dagene. Jeg husker at mange mennesker sto og gråt – også mennesker som ikke til vanlig gikk i kirken.
Utle husker spesielt et møte han hadde med en mann.
– Med tårer i øynene sa han: «her er jeg døpt, konfirmert og viet. Her ligger mine besteforeldre begravet. Dette er et så sørgelig syn.»
Den tidligere soknepresten påpeker at det viser hvor mye et kirkehus kan bety.
– Hele livshistorien til mannen ble knyttet til denne kirken. Når det da viser seg at kirken brenner ned, stikker det dypt.

Et jubileum

Det fantes hell i uhellet. To år før kirken ble påtent, hadde kommunen tegnet forsikring, forteller Utle.
– De hadde tegnet brannforsikring hos Gjensidige. Derfor kom også den gamle kirken raskt opp igjen. Det var en tilfeldighet at avtalen ble tegnet, men en lykke for oss, smiler den pensjonerte soknepresten.
i 1995 ble Åsane gamle kirke reist igjen.
– Den ble gjenreist nøyaktig 200 år etter at den første ble bygget i 1795. Innvielsen ble altså et stort jubileum i seg selv, konstaterer Utle.

Les hele saken i Åsane Tidenes papirutgave, eller kjøp eavis

Av

Kristine Rande

kristine@aasanetidende.no

Relaterte saker