Lokalavis for Åsane og omegn!
  • OVERGANGSFELT: Her må skoleelever daglig krysse veien for å komme til undergangen på veien til skolen. 

– En avgjørelse kan komme snarlig

Etaten har utført trafikkmåling og telling av fotgjengere i Brurås-krysset. – Vi tar henvendelsene på alvor, forsikrer seksjonsleder i Bymiljøetaten, Tord Holgernes.

Ferdigstillelse av endelig rapport som vil avgjøre om et gangfelt eller fartsdumper etableres er like rundt hjørnet, i følge Holgernes.

– Vi vil ta initiativ til en felles befaring med Statens vegvesen for å se på situasjonen på stedet, parallelt med at vurderingen i rapporten ferdigstilles, sier Holgernes videre.

Han opplyser om at det er kommet flere telefonhenvendelser angående kryssende fotgjengere ved nordre Brurås i løpet av det siste året.

Etaten gjorde først trafikkmålinger på stedet i august i fjor – uten resultater som ga grunn til å regulere fartsgrensen ved krysset.

– Våren 2017 mottok vi flere telefonhenvendelser vedrørende dette, noe som gjorde at vi foretok trafikkmålinger på stedet i august 2017. Disse viste at de fleste kjøretøyene på Nordre Brurås holdt fartsgrensen eller lå lavere enn fartsgrensen på denne strekningen. Fartsmålingene betyr ikke at det ikke kommer tiltak, men hvis målingene hadde vist snittfart på langt over 50 km/t måtte vi ha vurdert umiddelbare tiltak da vi fikk resultatet av målingen. Det var ikke nødvendig med tanke på farten, noe som da utløste at vi gikk videre til kartlegging av krysningspunktet.

Har vurdert gangfelt

– Vi bestemte oss deretter for å inkludere kryssing av Nedre Brurås  i en kartlegging av behov for gangfelt flere steder i kommunen. Denne kartleggingen får etaten utført av ekstern konsulent. I kartleggingen vil man vurdere behovet for gangfelt opp mot forskjellige kriterier angitt i håndbøkene til Statens vegvesen, for deretter å anbefale om gangfelt eller andre tiltak bør iverksettes.

Nå venter Bymiljøetaten på endelig rapport som blir en del av verdigrunnlaget for om et gangfelt, fartsdumper eller andre tiltak skal etableres på strekningen.

– Rapporten fra konsulenten er enda ikke ferdigstilt, men skal foreligge snarlig.

Det kan imidlertid tyde på dårlig nytt for de bekymrede naboene på Brurås.

– Vi vet at telling av antall kryssende er foretatt og at det var svært få som krysset veien i de timene (klokken 08 - 09 og klokken 15 - 16) tellingen ble gjort. Vi vet også at de som krysset i hovedsak var eldre og barn, svarer han.

Han presiserer også at også Statens vegvesen er en sentral aktør i slike saker.

– E39 er en europavei og forvaltes av Statens vegvesen. Det inkluderer krysset E39/Nordre Brurås. Bymiljøetaten er kommunal veimyndighet og forvalter dermed Nordre Brurås innover fra krysset. Det er derfor viktig at Bymiljøetaten og Statens vegvesen går sammen for å vurdere situasjonen. Eventuelle planer Statens vegvesen måtte ha for denne delen av E39 vil også kunne påvirke trafikkbildet, det er derfor viktig at vi er samkjørte.

– Buss viktig

Han peker videre på viktigheten av fremkommeligheten for buss, som har sitt depot lenger inne i Nedre Brurås, men er klar på at sikkerheten for fotgjengere uansett skal prioriteres.

–Bussdepotet til Tide ligger lenger inne i Nedre Brurås. Fremkommelighet for buss er viktig for Bergen kommune og det har tidligere vært en del fokus på at bussene ikke bør hindres unødig på vei ut på hovedveinettet (da dette kan skape utfordringer for bussenes evne til å kjøre ruten sin til rett tid). Dette er også en av grunnene til at det er anlagt to kjørefelt ut på E39. Trafikksikkerhet vil selvsagt alltid veie tyngst, men det er viktig for Bymiljøetaten at vi ikke iverksetter tiltak på strekningen uten at Skyss er informert. På den måten håper vi at eventuelle tiltak vil ha god effekt, men ikke skape større utfordringer for bussene enn nødvendig.

Han aviser at etaten ikke har besvart tidligere henvendelser fra naboene.

– Hvorfor har ikke etaten besvar tidligere bekymringsmeldinger?

– Vi finner kun én henvendelse om dette fra 2014 i våre arkiver. Det gjaldt kryssing for fotgjengere i selve krysset og ble derfor videresendt til Statens vegvesen som rett veimyndighet. Vedkommende ble informert om videresendelsen per brev fra oss. Trafikksikkerhet er svært viktig for etaten og vi tilstreber å vurdere og svare ut alle bekymringsmeldinger som mottas.

– Har forståelse

Er dere enige i at dette er, som dem beskriver, «et skummelt veikryss, spesielt for barna, som bruker deler av strekningen som skolevei»? Er det grunn til bekymring?

– Vi har forståelse for henvendelsene og det er også derfor vi i 2017 iverksatte en vurdering av kryssingen på bakgrunn av en slik henvendelse. Trafikkbildet er komplekst, blant annet fordi det er tre kjørefelt inn mot krysset. I tillegg ligger bussdepotet til Tide lenger inne i Nordre Brurås, noe som gjør at svært mange busser trafikkerer denne strekningen. Det gjør trafikkbildet mindre oversiktlig. Bymiljøetaten ønsker flest mulig gående og syklende i Bergen kommune og vi ønsker at skoleveien skal oppleves trygg for skolebarn som går til skolen.

Trond Hollekim i Statens Vegvesen, region vest, sier dette om krysset og utviklingen i saken.

– Dette er et krevende kryss med flere felt som er relativt nyetablert i forbindelse med Eikåstunnelen. Vi ser på trafikkavviklingen og ønsker en best mulig løsning. Når resultatene av undersøkelsen er gjort vet jeg ikke, men det jobbes med å finne en bedre løsning her, bekrefter han.

Av

Erik Madsen

erik@aasanetidende.no