Lokalavis for Åsane og omegn!
  • TAR KAMPEN: Basil El Faour er skuffet over at niesen har fått avslag på visum for å kunne komme på besøk til ham i Norge, men han har bestemt seg for å ta kampen. – Hvis jeg kun ligger lavt vil jeg aldri komme til å få besøk av familie og venner. Nå kjemper jeg videre, sier han.

  • – STRENGE REGLER: Christiane H. Lange, enhetsleder i oppholdsavdelingen til UDI, forteller at det dessverre er strenge regler for slike familiebesøk. (Pressefoto: UDI) 

– Jeg blir forskjellsbehandlet

Basil El Faour er norsk statsborger. Han har 100 prosent fast jobb, og er godt etablert i Norge. Likevel har niesen fått avslag på visum for å besøke ham. – Jeg påtatt meg alt økonomisk ansvar og signert garantiskjema. Hva mer skal jeg gjøre?, spør han.

I 2006 flyttet Basil El Faour fra Libanon til Norge for familiegjenforening med sin etnisk norske kone. Sammen har de en tolv år gammel sønn. Familien bor på Flaktveit, og i 2010 ble El Faour norsk statsborger. Han har 100 prosent fast jobb som lærer ved Knarvik videregående skole. Både i 2015 og 2016 inviterte han nevøen sin på besøk i Norge. Begge ganger fikk han avslag på visumsøknaden. Nevøen ble invitert sammen med moren til El Faour.

– Moren min fikk innvilget visum. Foreldre er garantert visum for å kunne besøke egne barn som bor lovlig i Norge. Samtidig kan hun ikke reise alene, og derfor inviterte vi også med nevøen min. Siden han fikk avslag ble det derfor ingen reise til Norge på noen av dem, sier han. 

Niesen fikk avslag

I mai i fjor ble niesen invitert. Samme resultat oppsto denne gang.

– Avslaget til niesen min er basert på at hun er for ung, statsløs, ikke gift, har ikke barn og har ingen tilknytning til Libanon. Den sosiale, økonomiske og/eller politiske situasjonen i Libanon er også lagt til grunn for avslaget. I tillegg er hun etter UDI sine retningslinjer ikke i nær familie med meg, sier El Faour.

Han legger til at ambassaden mener at det medfører en stor risiko å innvilge visum for 19-åringen.

– De tror at hun ikke kommer til å reise tilbake til Libanon, men det er ingenting som tilsier det kommer til å skje, sier han.

Han legger til at ambassaden i Beirut har godkjent og innvilget visum for flere andre personer i akkurat samme situasjon som niesen til samme tid i mai 2018.

– Unge personer som er ugifte, statsløse og verken har barn eller tilknytning til Libanon har fått reise til Norge, forteller han.

Flaktveit-beboeren forstår ikke hvorfor alle de ulike begrunnelsene som ble benyttet for å gi niesen hans avslag på visumsøknaden ikke gjelder for samtlige som søker.

– Alle saker bør bli behandlet likt. Både rettigheter og forpliktelser må gjelde for alle som søker, sier han oppgitt.

El Faour sier at det eneste svaret han har fått er at formålet med turen blir vektlagt ekstra tungt.

– Flere av dem som har fått innvilget visum har kommet hit for å delta i ulike prosjekter, men dette gir ikke mindre risiko for å la dem komme inn i landet, poengterer han.

El Faour lurer også på om dette betyr at besøk fra familie eller venner aldri vil komme til å bli godkjent.

Har signert garantiskjema

Flaktveit-beboeren har signert garantiskjema for besøk og påtatt seg alt økonomisk ansvar for niesen.

– Jeg har skrevet under på at jeg skal betale alle utgifter for henne, og at jeg garanterer for at hun skal dra tilbake til videre studier i Libanon etter besøket. Samtidig skulle jeg gjerne ha visst hva som er hensikten med et slikt garantiskjema jeg har signert hos politiet når ambassaden ikke tar hensyn til det, sier han.

El Faour har gjentatte ganger henvendt seg til både den norske ambassaden i Beirut og utenriksdepartementet, men han føler ikke at han får gode nok tilbakemeldinger.

– De svarer kun generelt. Jeg får beskjed om at ambassaden skal følge UDI sine retningslinjer og at hver søknad blir gitt en individuell behandling. Jeg har gjort alt som står i retningslinjene, men niesen min fikk likevel avslag på visumsøknaden, sier han oppgitt.

El Faour opplever at han ikke får svar på sine konkrete spørsmål.

– Jeg har gjentatte ganger spurt om hva mer jeg må gjøre for å kunne få besøk av familiemedlemmer og venner, men jeg får ikke noe mer konkret svar. Dette er kritikkverdig, sier El Faour til Åsane Tidende.

– Ikke norsk nok?

Flaktveit-beboeren har klaget på avslaget som niesen fikk på visumsøknaden 24. mai i år.

– Det tok over syv måneder før vi fikk svar. Klagen ble avvist. Dette begrunnet de med at hun ikke har sterke nok bånd til Libanon. De skriver at mange ønsker å emigrere fra dette landet, og at det ikke er mulig å bevise at hun skal returnere, sier han til Åsane Tidende.

El Faour er skuffet, men har funnet ut at han må forsvare sine rettigheter.

– Hvis jeg kun ligger lavt vil jeg aldri komme til å få besøk av familie og venner. Nå kjemper jeg videre, sier han.

Læreren føler at han ikke blir sett på som norsk nok når familiemedlemmer han har invitert til Norge flere ganger har fått avslag på visumsøknad.

– Jeg føler meg uten tvil forskjellsbehandlet. Dette fører til at jeg blir bekymret for andre rettigheter. Hva om jeg blir syk? Hvordan vil jeg da bli behandlet?, undrer han.

Nå ønsker han et klart og tydelig svar på hva som må til for at han kan få besøk av slektninger og venner.

– Vi har en tolv år gammel sønn som svært sjeldent ser min side av familien. Det er synd. Dette er noe av årsaken til at vi ønsker å kunne få besøk på Flaktveit, og ikke minst kunne vise dem det flotte landet vi bor i, sier han. 

El Faour gjentar at han påtar seg alt økonomisk ansvar ved et slikt besøk.

– Skal jeg aldri få besøk av familie og venner? Nå vil jeg vite hva mer ambassaden og UDI krever av meg for å godkjenne en visumsøknad, avslutter Basil El Faour.

 

UDI svarer: 

– Strenge regler for slike familiebesøk

Christiane H. Lange i UDI svarer at alle saker blir vurdert individuelt. – Det er dessverre strenge regler for slike familiebesøk, sier hun.

Christiane H. Lange, enhetsleder i oppholdsavdelingen til UDI, forteller at det alltid er noen forskjeller ved søkerne til visum.

– Det innebærer at søknader fra samme land kan få ulikt utfall til tross for at sakene ser nokså like ut, sier hun.

UDI har lagt ut veiledende informasjon på sine nettsider om hvordan de generelt vurderer søknader fra ulike land opp mot formålet med besøket.

– Det er dessverre strenge regler for like familiebesøk som dette. Det heter blant annet: «Hvis du skal besøke et annet familiemedlem, for eksempel en bestemor, tante eller fetter, vil du vanligvis ikke få visum. Du kan likevel få visum hvis du har svært mye som knytter deg til hjemlandet ditt.», sier Lange.

– Ikke av avgjørende betydning

Enhetslederen sier videre at når det gjelder deltakelse på et kulturelt arrangement eller et organisasjonsbesøk, kan UDI etter en konkret vurdering gi visum avhengig av arrangør.

– Dette er dersom søkeren er tiltenkt en spesiell funksjon eller hvis det er samfunnsinteresser som taler for at søkeren bør delta, uttaler hun.

El Faour føler at han ikke får gode nok og konkrete tilbakemeldinger, og at han nærmest kun får beskjed om å følge UDI sine retningslinjer. Lange svarer at det er den personen som ønsker å besøke Norge som må fylle vilkårene for et visum.

– Det betyr at UDI må ta stilling til om niesen hans kommer til å returnere til hjemlandet/oppholdslandet etter endt besøk. Det er derfor ikke av avgjørende betydning at han har fulgt UDI sine retningslinjer, sier hun. 

Lange sier videre at det heller ikke er avgjørende om den som inviterer er norsk statsborger eller ikke.

– Nei, det er niesen som må fylle vilkårene for å få et visum. Det er de som søker om et besøksvisum som blir behandlet utfra hvilket land de søker fra og hvilken bakgrunn de har. Vi er pliktige til å foreta en slik vurdering, fordi vi kun kan gi visum til de vi mener kommer til å dra hjem etter endt besøk, sier hun.

– Ikke mulig

Når det  gjelder garantiskjemaet som El Faour har signert sier Lange at han har garantert økonomisk for niesens besøk.

– Det vil si at han må dekke utgifter til mat og bolig for henne mens hun er i Norge. Han må også dekke statens utgifter hvis niesen ikke forlater Norge når visumet går ut og politiet må transportere henne ut av landet, sier hun.

Lange presiserer samtidig at å garantere økonomisk ikke er det samme som å garantere for at den som kommer på besøk reiser ut av Norge når besøket er over.

– Det er ikke mulig for noen i Norge, som skal få besøk, å stille en slik garanti, sier hun.

Enhetslederen legger til at et av vilkårene for å få visum til Norge er at søkeren har penger til oppholdet og til hjemreisen.

– Formålet med et slikt garantiskjema er at den som ønsker besøk kan garantere økonomisk for vedkommende i de tilfellene hvor den som kommer på besøk ikke har nok penger selv, sier hun.

– Hva mer konkret må El Faour gjøre for å kunne få besøk av familiemedlemmer og venner?

– UDI vurderer bakgrunnen til dem som søker om besøksvisum. Så det er ikke avhengig av ham selv. Reglene er slik at personer med sterk tilknytning til sitt hjemland har større mulighet enn personer med svak tilknytning. Hvis hjemlandet har gode økonomiske og sosiale forhold, er sjansen større for at en borger derfra får visum til Norge enn om landet har dårlige økonomiske og sosiale forhold, avslutter Christiane H. Lange.

Av

Nina Johnsen

nina@aasanetidende.no